Page 127 - Norsk Fiskerinaering
P. 127
I 1911 overtok Kristofer Lehmkul som adm. direktør i Det Bergens ke Dampskibsselskab, en stilling han hadde helt frem til 1935. Her står
han helt til venstre ombord i D/S «Kristianiafjord» under båtens første tur fra Kristiania til Bergen i 1913. Båten var eid av Den Norske
Amerikalinje. (Foto: Anders Beer Wilse)
og næringslivets beste. Han av unionen skulle tas ved en Norge — kjerneoppgaver i het. Venstre menn av ulike
satte spor etter seg som på- konge lig sanksjonsnektelse «den nye arbeidsdagen». sjatteringer var valgets vin-
driver for byggingen av Per- på konsulatloven. Lehmkuhls I og med at Lehmkuhl ikke nere, og Michelsen tilpasset
manenten (den permanente klare valg styrket utvilsomt tilhørte den engere kretsen seg ved å gi sitt ministerium
utstil lingsbygning), Handelens dette handlingsalternativet som under Chr. Michelsens en tydeligere venstre farge.
og Sjøfartens Hus, plasse- blant konservative stortings- ledelse staket ut veien via Til sist var Lehmkuhl regjerin-
ringen av Haukeland Syke- kollegaer. Han var med på å 7.-junibeslutningen til en fre- gens eneste høyremann, og
hus, etableringen av Bergen stive opp svogeren og stats- delig oppløsning av unionen, han ble en yndet skyteskive
Handelsgymnasium og i den råden, Chr. Michelsen, når har innsatsen som fagstats- for en pågående opposi-
store havneutredningen av det gjaldt å sprenge regjerin- råd formet hans politiske sjon i Stortin get som ville
1902/03. gen Hagerup, og avklare det ettermæle. Det er ikke udelt reise de gamle partiskillene.
I 1903 lot han seg motvillig handlingsvalget som kunne positivt. Konsesjonspolitikken var det
overtale til å motta valg som samle hele Stortinget, og som 1905-regjeringen nøt sentrale stridsterrenget, og
stor tingsmann for Samlings- ble basis for Chr. Michelsens en enestående popularitet. ved mange høve var kritikken
partiet, en løs koalisjon av regjeringsdan nelse. Lehmkuhl var med på ferden mot arbeidsministeren krass.
høyrefolk og liberale utbry- I regjeringen ble Lehmkuhl da regjeringen gikk til det Han red av flere stormer,
tere fra Venstre. Da det i kalt til å bestyre «Departe- uvanlige skrittet å utforme sitt blant annet da det ble stilt
1905 igjen var duket for strid mentet for Offentlige Arbei- eget valgprogram. Målet var kabinettspørsmål i saken om
med unionspartneren, og der» (Arbeidsdepartemen- å rasere vaklevorne partigjer- reguleringen av Mjøsa. Men
Regjering og Storting søkte tet) som omfattet en rekke der og skape nye til hegn om kort tid etter ble han og regje-
å finne en farbar vei ut av vesener: jernbane-, vei-, samlingspolitikken og frigjø- ringen tilføyd et sviende ned-
unionen med Sverige, rådet havne-, post-, vassdrags- og ringsverket anno 1905. Det erlag i konsesjonslovsaken,
det stor usikker het. Interes- elektri sitetsvesenet, vesenet viste seg at de gamle struk- og i september 1907 lev erte
sant nok var den konservative for «skyds og turisme» samt turene og preferansene ikke Lehmkuhl sin avskjedssøk-
bergensrepresentanten nå statens eien dommer. Her lot seg overskylle og bryte nad. Statsministeren fulgte
blitt talsmann for «den korte var flust med oppgaver for ned av den popularitetsbøl- etter i oktober.
lovlinjen», som innebar at en en statsråd som ville fremme gen regjeringen red frem på. Begrunnelsen for å forlate
eventuell krise og oppløsning utviklingen i det selvstendige Valgresultatet skapte uklar- statsrådstaburetten var ifølge
"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016 127