Page 26 - Norsk Fiskerinaering

spille en sentral rolle. Potensialet for økt
verdiskaping og sysselsetting i fiskeri- og
havbruksnæringen er påpekt gjentatte
ganger, sist i ekspertutvalgets rapport
«Grønn konkurransekraft» fra november
2016. Meningene om hvordan nærin­
gen best skal utnytte dette potensialet
er mange og sprikende. Alle er enige
om at miljøutfordringene må løses, inntil
diskusjo nen starter om hva, hvor og hvor­
dan. Uansett må sjømatnæringen i likhet
med andre næringer holde tritt med sam­
funns­ og teknolo giutviklingen for å være
konkurransedyktig, attraktiv og relev ant.
I den grønne omstillingen må vi få til
økt verdiskaping og flere arbeidsplasser,
samtidig som vi får ned klimautslipp og
annen negativ påvirkning på miljøet. Vi
skal ha mangfold av produkter av høy
kvalitet som markedet etterspør. Det er
dette som skal kjennetegne fremtidens
sjømatnæring i Norge, og mye er alle­
rede på plass. Jeg vil likevel trekke frem
tre perspektiver som nærin gen må ha
med seg inn i fremtiden. Stikkordene er
bruk av teknol ogi, forretningsmodeller og
bærekraft.

Teknologi for den optimale
verdikjeden Anita Krohn Traaseth, adm. direktør i Innovasjon Norge, var foredragsholder under
Sjømatdagene på Hell. Hun forsikret at Innovasjon Norge er der for hele næringen, er opptatt
Muliggjørende teknologier som biotek­ av bære kraftig vekst og av å skaffe nye arbeidsplasser. — Innovasjon Norge mener det er et
nologi, nanoteknologi og digitalisering vil stort og uforløst potensiale i sjømatnærin gen, understreket Traaseth. (Foto: Therese Tande)
ha store konsekvenser for utviklingen av
frem tidens næringer og arbeidsplasser.
Sammenkopling av ulik digital informa­ kvalitet og kostnader for å kunne gi riktig også gir muligheter for å hente tilbake
sjon vil spille hovedrollen i en industriell pris og leveranse til sin kunde. Utopisk industriell produksjon fra lavkostland.
revolusjon, der internett smelter sammen eller ønskelig? Teknologiutviklingen gjør at det ikke
med automatisert markedsrettet produk­ I oppdrettsnæringen er integrering av holder å skylde på kost nadsnivå og be­
sjon og produkter. Utviklingen vil skape verdikjeden og styringen kommet langt. grensende rammevilkår. Omstilling krever
viktig fleksibili tet der bedriftene raskt Råvarene utnyttes fult ut, det produse­ både teknologi og vilje til endring.
kan endre produksjonen og skreddersy res oljer og proteiner vegg i vegg med
produkter etter kundenes behov. Storska­ filetproduksjonen. Potensialet ligger i mer
laproduksjon og antall ansatte er mindre foredling i Norge og større fokus på pro­
avgjørende for lønnsomheten. duktutvikling på restråvarer som strekker En oppdatert forretningsmodell
Sjømatnæringen som helhet er al­ seg lengre opp i verdipyramiden. Det vil Potensialet i sjømatnæringen beskrives
lerede tungt inne i utvikling og implemen­ gjøre det totale regnestykket enda bedre. med muligheten for do blinger av råvare­
tering av ny teknologi, automatisering Utviklingen har ikke vært den samme produksjonen. Fire­ til femdobling lyder
og digitale løsninger. Vi har informasjon i den fangstbaserte verdikje den, der det, og vi blir revet med. Teknologiutvik­
om mengde, råvarekvalitet, produks­ muligheten for å styre en helhetlig verdi­ lingen har muliggjort enorme fangst­ og
jonskapasitet, etterspørsel i markeder og kjede etter etterspørselen i markedet er produksjonsvolum. Her er norsk sjømat­
priser. Neste skritt er «real time» digital begrenset. Fravær av storskalafor deler næring uten tvil verdensledende. Vi blir
sammenkobling av disse enhetene i en og lav inntjeningsgrad har stått i veien for sittende litt dypere ned i stolen i disku­
sømløs verdikjede som sikrer effektiv investeringer i automatisering av foredling sjonen om hva vi skal gjøre med denne
produksjon, fangst, foredling og full utnyt­ og utnyttelse av sidestrømmer i landin­ råvaren, og velger i all hovedsak å sende
telse av den marine råvaren i tråd med dustrien. den ut raskest mulig og lite bearbeidet.
kundenes ønsker. Det vil øke lønnsomhe­ Den digitale tilnærmingen åpner for en Det fungerer bra. Inntjeningen er god med
ten og verdiskapingen. Under fangst skal mer integrert råvareutnyt telse som kan en eksportverdi på 91,6 milliarder kroner
skipperen med få tastetrykk kunne se bidra til å optimalisere lønnsomheten i i 2016. Spørsmålet er om denne model­
etterspørselen, hvor og hvordan den rå­ næringen selv innenfor dagens biologiske len holder i en omstillingsdebatt med krav
varen han har ombord kan utnyttes mest og regulatoriske rammer. I til legg åpner om verdiskaping og arbeidsplass er. Det
og best mulig. Produsenter av marint det for økt bearbeiding og nye kunn­ er i de gode tidene vi skal legge til rette
protein kan se råvaretilgangen til hver tid, skapsbaserte ar beidsplasser, noe som for frem tiden. Mer betyr ikke alltid bedre

26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017