Page 119 - Norsk Fiskerinaering
P. 119

Sundnes kommentar










         Baroner til besvær








         I NORGE HAR ALLE DET stort sett
         som grever. En gang skilte adelen
         seg ut. Her i «Norsk Fiskerinæring»
         har vi jo utsikt til lokalene der Grev
         Herman Wedel-Jarlsberg gikk i
         bresjen for å løsrive Norge fra
         Danmark. Herman Wedel-Jarlsberg
         var også far til baron Harald Wedel-
         Jarlsberg (1811-97), den siste
         mannen bosatt i Norge som hadde
         rett til å bære en norsk adelstittel.
         Adel pleide jo å være det ypper-
         ste, kongens nærmeste, noe å se
         opp til — om ikke for annet enn
         at de gjerne kom til hest. Ridder
         var lenge adel stittelen som gjaldt i
         Norge. De andre rakk kanskje ikke
         å feste seg. Adelen fikk aldri den
         samme funksjonen som i Europa.
         Grevs kap hadde vi to av, baronier
         kun ett. Det kan se ut til at disse
         ellers staselige titlene har klart seg
         best i ulike språklige vendinger
         — f.eks. i grevens tid, og i mindre
         positive sammen stillinger.    Familien Wedel-Jarlsberg og deres stamhus representerer noe litt fremmed og
           I år er baron i vinden igjen. Pres-  europeisk i Norge, samtidig som de i høyeste grad er koblet på norsk historie
         sen har adlet Gjermund Cappelen   blant annet gjennom 1814-hendelsen. Der var grev Herman Wedel-Jarlsberg
                                        (bildet) sentral. Sønnen hans var vår siste rettelige baron.
         til hasjbaron — kontakten og ven-
         nen til den tidligere politiman nen
         Eirik Jensen. Gjør man et nettsøk   privilegium; det gir retter og goder   litt motsetningsfulle ordbruken sær-
         på «hasjbaron» får man opp et utall   andre ikke har. I mer eller min-  norsk. Nevninger som kvotebaron
         treff der den samme Cappelen nev-  dre gode, gamle dager forutsatte   og laksebaron kan like gjerne sies
         nes. Tanken bak er neppe å gjøre   dette at adelsmannen også måtte   å ha opphavet utenfra. I ridder-
         stas på verken tiltalte Gjermund   stille opp for kongen med sverd og   romaner fra 1800-tallet brukte tys-
         Cappelen eller adelsve senet.  skjold når denne var truet. Siden   kerne «Raubritter» om  adelsmenn
           Så er det kanskje noe jeg har   har det stort sett dreid seg om rene   og riddere som grabbet mer til
         glemt i denne minihistorikken: Hva   privilegier, ikke minst i form av   seg enn de hadde rett på — også
         med laksebaronene og kvotebaro-  eiendommer, jaktretter etc. Gjerne   gjennom plyn dring og brutalitet. I
         nene? Disse gir omtrent like mange   forbundet med en livsstil som må   1859 tok dette ordet seg inn i en-
         treff som hasjvarianten. Noe som   ha stått i sterk kontrast til folk flest   gelsk og for å brukes om en tidlig
         neppe er uttrykk for disse aktøre-  før vi begynte å leve som grever.   storkapitalist.  Damskipsrederen og
         nes og fiskerinæringens anseelse.   De som ikke var begunstiget med   jernbaneentreprenøren Cornelius
         Hva betyr baron i en slik sammen-  slikt, syntes nok ikke om denne   Vanderbilt døde som USAs rikeste
         heng? Står det for noe annet enn   adelen og de arvelige godene.    mann. «New York Times» omtalte
         laksemilliardær eller kvoteeier?  Baronen — også kalt friherre — var   ham som en «robber baron» fordi
                                        ellers lavest på rangstigen, nær-  han bygde sin egen suksess på
                                        mest folket tross alt, og sto mer   andres ulykker, monopoler, riggede
         DET ER SOM REGEL IKKE godt     laglig til for kritikk.       markeder, korrupsjon og svake de-
         ment. Litt av bakgrunnen kan     Selv om vi i Norge er som skapt   mokratier. Uansett mente de som
         vi vinne i egen historie og i den   for å hakke på alle som stikker ho-  brukte ordet at både robbingen og
         norske måten. En adelstittel er et   det litt opp fra marken, er ikke den   det mer aristokratiske i tituleringen



                                                                                     "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017  119
   114   115   116   117   118   119   120   121   122   123   124