Page 50 - padling 02 2018
P. 50

Helgeland                                                               framme fikk vi kajakkene på land. De veier
                                                                                        faktisk ganske mye når de er fullastet med
                                                                                        utstyr. Min noe mer enn Silje sin, noe som
                                                                                        vi merket gang på gang der hun gled lydløst
                                                                                        over grunt vann, mens jeg kom subbende i
                                                                                        bunn etter. Vi fikk på ny fylt opp vannreser-
                                                                                        vene og fant et passende sted å sette båtene
                                                                                        på vannet. Som bestilt var det vindstille i
                                                                                        bukten ved fergekaien, og etter et lite uhell
                                                                                        idet jeg entret kajakken, kom vi oss utover
                                                                                        etter å ha tømt den for vann.

                                                                                        Burger og fine strender
                                                                                        Det var blikkstille og vi koste oss med tan-
                                                                                        ken på burger og fine sandstrender. Vårt
                                                                                        største problem var hvilken av strendene vi
                     Grei teltplass, sør på Tomma.
                                                                                        skulle velge, men det var bare helt til vi run-
                                                                                        det neset og skulle nordover. Dett var nem-
                                                                                        lig ikke vindstille, og ikke hadde vi strøm-
                                                                                        men med oss heller. Det ble tre kilometer på
                                                                                        halvannen time. Ganske slitne kom vi inn til
                                                                                        flytebryggen og fikk båtene opp. Burgeren
                                                                                        var tidenes skuffelse, men vi var smarte
                                                                                        nok til å ta kamskjell til forrett, som kostet
                                                                                        nesten det samme som burgeren, men vel
                                                                                        verdt det.
                                                                                          Vi forhørte oss om de hadde rom ledig,
                                                                                        og forklarte at vi ikke hadde mulighet til å
                                                                                        padle rundt og opp til teltplassen i denne
                                                                                        vinden. De var dessverre fullbooket, og vi
                                                                                        fikk ikke lov til å slå opp noe telt godt gjemt
                                                                                        på den store sletten bak bygget. Skuffet tras-
                                                                                        ket vi i vei i ulendt terreng og kom omsider
                     Vår første camp. Grei utsikt og relativt lunt.                    til en relativt dårlig teltplass, langt fra kajak-
                                                                                        kene. Vinden røsket godt i teltet der vi lå,
                                                                                        og noen nye tap i Yatzy kom på rullebladet
                                                                                        mitt.
                    var sikker på at hun hadde sklidd. Det var   Tok ferge til Rødøy
                    rundt 571 meter rett ned på siden der.  Morgenen etter hadde vi bestemt oss for å få   Besøkte Tomma som siste post
                     -Se, utbrøt hun og pekte. En diger havørn   litt fart på sakene og ta fergen opp til Rødøy.   Dagen etter våknet i igjen til strålende sol,
                    hadde flydd ut rett nedenfor henne og pas-  Her var det et nytt fjell som skulle bestiges,   og vi tok turen opp til toppen av Rødøyløva
                    sert henne ikke mer enn tre meter unna. Da   burger som skulle spises, og strender som   for å se på utsikten. Derfra kunne vi se
                    jeg fikk øye på den, var den kommet opp   skulle campes. Strendene hadde vi sett på   Lofotveggen i nord gjennom skyen av fluer
                    på høyde med meg og steg raskt til værs og   bilder i lang tid og gledet oss til å få opp tel-  som fulgte oss til topps, og Tomskjevelen
                    sirklet litt over oss før den forsvant i skyene   tet der. Med båtene lastet med sakene våre,   og sikkert noen av de syv søstrene i sør.
                    like over oss. For en herlig opplevelse! Da vi   forlot vi Solvika og satte kursen 200 meter   Da vi kom ned, gikk vi inn til «sentrum»
                    var tilbake i leiren laget vi middag og vi fikk   mot nord og fergekaien. Det var lettere sagt   og handlet litt forsyninger. Det var på tide
                    en nydelig kveld på stranden. Med bålet fint   enn gjort, og den beryktede motvinden slo   med egg til frokost igjen. Vi padlet en runde
                    brennende, solen som skinte og blikkstille,   til for fullt igjen denne dagen. På fergekaien   i skjærgården på vestsiden av øyen, før vi
                    var det en fantastisk dag. Noen kast med   spurte jeg et eldre ektepar, som tydeligvis   endte opp blant hoppende makrellstimer på
                    fluestangen ble det også, men vi var tydelig-  hadde mer fiskelykke enn meg der de bar   vei ned til hurtigbåtkaien. Fiskene danset
                    vis for langt sør for Lofottorsken. Ei heller   kasser med fisk ut av båten, om hva øyen   rundt kajakkene våre nå som stangen var
                    Selsøyskreien eller Hestmannhysen ville bite   heter. –Hestmannøy, svarte han kjapt. Like   trygt pakket ned i tuben på dekk.
                    på. Som avslutning på kvelden fikk vi besøk   kjapt kom Selsøy fra konen. På kaien stod   Vi ville besøke Tomma som siste post. Det
                    av en svært så nysgjerrig sel som svømte   det tydelig 8197 Storselsøy... Javel.  var fredag og båten raste i full fart sørover.
                    rundt i en halvtimes tid og studerte oss nøye.  Fergen tok oss raskt opp til Rødøy, og vel   Tipset om Tomma kom fra Vegard i Rana

             50        PADLING
   45   46   47   48   49   50   51   52   53   54   55