Page 55 - padling 02 2018

Grasøyane fyr

 Omeletten er klar til servering.

Monotont, men spennende og fasetter, må ha vært både fascinerende og spennende; kanskje
Etter at Sandøya var tilbakelagt, fortonet det visuelle kystlandska- skremmende også noen ganger. Det føltes i alle fall helt fantastisk
pet seg som tilnærmet uforanderlig i den retningen vi padlet. Vi å gå ut av kajakken og ta de første stegene. For meg personlig var
kunne skimte Grasøyane fyr langt der fremme, men det var stort denne ankomsten en månelanding. Endelig er jeg her! Jeg lot et
sett bare himmel og hav å se. Når et slikt landskap ikke ser nevne- par lykketårer renne. Det var etterlengtet og stort endelig å ha
verdig annerledes ut enn det gjorde en halvtime med effektiv pad- nådd turmålet, men jeg husker at jeg tenkte: Vi er bare halvveis.
ling tidligere, vil vel noen kunne hevde at dette er «sakte-TV» sett
fra kajakk. Men slik opplevde jeg det ikke – kanskje fordi sansene Brønsj for sultne padlere
mine jobbet på høygir samtidig som tankene mine var opptatt Jeg fryktet at returen til Ulsteinvik ville bli krevende. Uansett
med å vurdere ulike scenarier for hvordan turen kunne utvikle merket jeg at jeg var skrubbsulten da Antje sa at det skulle bli
seg. Nei, kjedelig var det så definitivt ikke! deilig med omelett og suppe. Klokka hadde akkurat passert 9:30.
• Har du på VHF’en, spurte jeg turfølget mitt. Vi var langt foran alle tidsskjema, i alle fall i forhold til hvordan
• Den ligger i det bakre lasterommet, svarte Antje. jeg hadde planlagt og disponert turen i hodet mitt. Men siden
• Den må være lettere tilgjengelig, kommenterte jeg, og hun lovet vi begge visste at det var meldt friskere vind utpå dagen, kunne
at den skulle være det på returen til Osnessanden. vi ikke tillate oss å sløse med tiden. Straks vi var kommet i land
pakket jeg ut brennere, gassbeholdere, kasseroller og plastbokser
Visuell opptur fullstappet med mat. Etter drøye 20 minutter var både omeletten
For nå, etter snart tre timers padling, nærmet vi oss Grasøyane og fiskesuppa klare til å nytes.
fyr. Havsuler og skarv fløy både over oss og på kryss og tvers foran Varmrettene fylte oss med energi. Vi grep deretter hvert vårt
oss. Vi stoppet flere ganger underveis i ankomsten for å fotografe- kamera og vandret rundt omkring på den fotogene holmen. Lyset
re, men først da vi kom på nært hold forstod vi hvor fotogent dette kom og gikk gjennom slør av skyer, og bidro til å gjøre vår lille
stedet er. Antje gled først inn ved moloen; jeg kom etter. Gjennom fotojakt ekstra spennende. Gress og blomster i kombinasjon med
søkeren til mitt Nikon speilreflekskamera – for anledningen bergformasjoner og vannpytter hvor fyrtårnet speilet seg, fikk fart
utstyrt med vidvinkelobjektiv; ikke så greit da ørneparet skulle på eksponeringene.
foreviges tidligere på turen, men her ute var det perfekt – dukket Det tar litt tid å få senket skuldrene, selv på et sted som
det ene flotte motivet opp etter det andre. Grasøya. Det er helt ubeskrivelig flott å rusle rundt der, men jeg
– For et sted, mumlet jeg for meg selv, og forstod straks at jeg hadde hele tiden i bakhodet at vi snart burde dra derfra. Etter
ikke ville bli «ferdig» med Grasøya på denne ene turen. Jeg kom halvannen time var stunden kommet for å forlate fyrholmen. Vi
plutselig til å tenke på norsklæreren min på gymnaset, som vok- mente i alle fall begge at dette var det mest fornuftige, siden det
ste opp her ute. Når han snakker om Grasøya er det gjerne som var meldt vindøkning rundt 14-tiden. Men den kunne jo komme
sitt «barndoms paradis». Jeg begynner jo nå å ane hvorfor. Det tidligere. Spenningsmomentet var om og i tilfelle når det ville
å kjenne på ramsalt vær og vind her ute, i alle dets variasjoner blåse opp, og i så fall hvor sterk vinden og bølgene ville bli for oss.

55
PADLING