Page 48 - padling 02 2018

Helgeland av teltet. Hun satte seg opp og åpnet teltdu-
ken. Det var lenge stille, og jeg måtte spørre
henne om alt var ok. -Du tuller med meg
nå, sant? utbrøt hun, -Du har flyttet dem
etter jeg sovnet. Riktig nok lå jeg våken i
soveposen og leste mens hun snorket, knapt
hørbart over vinden utenfor, men jeg hadde
absolutt ikke gått utenfor teltet.

Tidevannet tok kajakkene
På andre siden av bukten lå kajakkene
langt oppe på land. Vi tuslet bort og så over
sakene. Alt var der. Min mye grønnlandsåre
fra Gearlab, som jeg har lagt min elsk på,
fluestangen og alt annet som ikke var tatt ut.
Flaks! Ti meter lengre ut med tidevannet og
vinden, og vi måtte sagt farvel til det hele og
 Selv om det er kun 443 meter høyt er utsikten upåklagelig.
plukket kajakk og utstyr opp i Trondheim på
Skulle hatt mer tid i skjærgården her
veien hjem. Vel fornøyde med at vi fortsatt
hadde alt med oss, tok vi oss en tur opp på
et høydedrag for å se på forholdene og ruten
videre. Det blåste fortsatt kraftig, men prog-
nosene sa det skulle roe seg utover dagen. Vi
bestemt oss derfor å dra videre.
Akkurat i utløpet mellom Lurøy og Stigen
i nord møtte vi tre lokale padlere. De kunne
fortelle at de tok seg en uke hit hvert år, og
kunne komme med et godt råd til oss, nemlig
å padle sørover. Et godt råd, men et av måle-
ne var jo å krysse polarsirkelen mot nord for
egen kraft. Vi satte kursen mot Innerkvarøya,
der det skulle være en butikk. Vi padlet over
fjorden i motvind og høye bølger, men i fint
driv. Det var en god følelse å komme til havn,
trekke båtene på land ved siden av liket av en
halvspist oter, og se oss litt omkring.
 En av mange strender. Synd temperaturen i vannet ikke står i stil med sanden.
Tatt i mot med åpne armer
Vi fant butikken men den var så klart bare
åpen mellom 8 og 10 og 18 og 20 (eller
noe slikt). Vi var der temmelig nøyaktig kl.
13:40, to timer og 7.3 kilometer etter at vi
hadde forlatt Lurøys lune vrede. Til alt hell
var eieren av butikken inne i annet ærend.
Etter noen telefoner og hyggeprat, var han
klar til å slå inn varene våre, som den fødte
butikkmedarbeider. Vann kunne vi bare gå
bort på fiskeoppdrettet å hente. -Null stress,
bare hils fra meg, sa Geir. Som sagt som
gjort, og mens Silje kokte siste rest av vann
opp til lunsjen vår, gikk jeg bort for å fylle på
vannposene og sekken. Der ble jeg tatt imot
med åpne armer, og fikk klar melding om at
vi også kunne låne dusjen om vi ville.
Etter litt avslapning på varmekablene,
 Nordnorsk nasjonalsymbol. Mitt første møte med reinsdyr. og ompakking, var vi klar for å padle videre

48 PADLING