Page 61 - padling 04 2017
P. 61

 LENGSTE BÆREETAPPE: Dette er   - Ja, hva er det, sier jeg?
                                    fra den tyngste og lengste bæringa fra   - Du surrer rundt. Vi leter etter tørr ved. Nåletre er å foretrekke,
                                            Røldal og opp til vannskille.  men er veden tørr er det best brennverdi i den som måtte ha
                                                                     størst tetthet.
                                                                       - Tetthet. Ok. Sier jeg, da går jeg og leter etter noe tett. Vi skal
                                                                     hogge ved og telte. Vi skal snakke om ekspedisjonen hans, at han
                                                                     padlet fra Karmøy i vest til Halden og svenskegrensa i øst. Er
                                                                     det ikke nok å være sauebonde, snekker, tømmerhogger og far.
                                                                     Investert i nytt svært sagbruk har han også gjort? Hva er det dette  Norge på tvers i kajakk
                                                                     ekspedisjonsstyret handler om? Hva driver han? Og så snakker
                                                                     han om reise rolig? Slow travelling?
                                                                       Men akkurat nå er det bare å få tent bålet som skal holde oss
                                                                     varme i løpet av ettermiddagen og kvelden, som opptar han. Ikke
                                                                     at det er så veldig kaldt. Til å være i slutten av oktober er det rene
                                                                     sommeren, 11 grader da vi forlot bilen. Nå kanskje ni. Men jeg har
                                                                     allerede begynt å fryse.
                                                                       Jeg prøver å ta initiativ. Eller later som. Somler litt slik at han
                                                                     skal ordne det første. Jeg tilbyr meg å hente never. Han fikser
                                                                     veden. Det vil si han henter et tre som lå knekt etter fjorårets
                                                                     massive snøfall. Han hogger av kvistene og drar treet med seg
                                                                     over bekken. Tømmerhogger. Det var lett å se. Snekker. Men myk,
                                                                     slik jeg hadde sett han for meg, som en sentimental hobbypoet på
                                                                     en stubbe…det hadde jeg foreløpig ikke sett noe til. Stemmer som
                                                                     regel aldri slike forutinntatte inntrykk, hvorfor slutter jeg ikke
                                                                     bare med det.
                                                                       Mens han sleper et digert tre fortsetter han på tankene om
                                                                     ekspedisjonen han har gjennomført, han sier at han ville, om så
                                                                     for bare noen få uker, leve et rikt liv på enkle midler. Han ville se
                                                                     Norge på en ny måte, fra havperspektiv og med hvilepuls. Det var
                                                                     utgangspunktet for ekspedisjonen. Et stort blått, fritt rom der han
                                                                     kunne duppe avgårde.
                                                                       - Jeg synes det er fascinerende å krysse landområder med bruk
                                                                     av kajakk eller kano, følge vassdragene, finne ruter. Fascinasjonen
                                                                     startet i Canada (fra han var 20-27 år var han til sammen flere år
                                                                     i Canada fordelt på mange turer), landet er som skapt for padling
                                                                     med store, lange vassdrag og innsjøer, det var slik Nord Amerika ble
                                                                     "åpnet" med kano av pionerene som reiste innover, forteller han.
                                                                       Jeg bommer på en sten og plumper med det venstre benet ut
                                                                     i den iskalde bekken og vår vannkilde for det neste døgnet, blir
                                                                     bløt til litt over kneet, han er opptatt med å bære og snakke, så jeg
                                                                     later som ingenting. Han fortsetter:
                                                                       - Jeg reiste over til Canada som 20-åring og det ble et halvt år
                                                                     med padling, jobbet på farm og haiket til Mexico. Det var starten
                  To døtre og 200 sauer                              på en rotløs livstil som varte til jeg fikk barn, og akkumulerte i en
                  Kjartan Bergsvåg (37) er bonde og har gård, er tømmerhogger,   padleekspedisjon som er ti ganger lengre enn turen jeg tok i som-
                  snekker, har to døtre og 200 sauer. Det hender han løper for å   mer. En kamerat og jeg krysset Nord-Amerika i en neverkano, det
                  rekke ting. For å mate dyra eller hogge noen trær. Eller hente på   måtte være en neverkano uten spiker og plastikk, bygd på ekte
                  skolen. Med denne hverdagen, som mange av oss har, er det enda   indianervis, brukt på en ekte voyagerreise. Voyager er fransk, de
                  viktigere å stoppe opp, mener han.                 første som reise innover landet i kano ble kalt nettopp det.
                    - Innimellom trenger jeg å tenke på hva jeg fyller livet mitt med.   - Norge har ikke samme topografi, men ruta jeg tok i sommer
                  Nordmenn er rike og bruker kolossale mengder penger på fritid,   har jeg sett på lenge. Den har omtrent bare padling. Det er en
                  i mange tilfeller kunne de skrudd ned de materialistiske kravene,   framifrå måte å se landet på.
                  og hatt nettopp det…mer fritid.                      Eg er eit forunderleg syn der eg går med kajakken på tralla, noen
                    - Du, sier han til meg, og avbryter seg selv. (Vi har padlet i en   har sett meg på TV (Jakten på Kjærligheten journ.anm) og kjem bort
                  skranglete kano over et lite vann og befinner oss på en liten øy ved   og spør kva eg held på med og kor eg skal. Eg ska padle Noreg på tvers
                  Grønlivatn.)                                       seier eg. Eg skal ende opp i Halden.  (fra dagboka, dag 1, Kårsbø)

                                                                                                                          61
                                                                                                               PADLING
   56   57   58   59   60   61   62   63   64   65   66