Page 56 - padling 04 2017

 Gyldne øyeblikk: En liten skål til ære  Vadholmen: På sydsiden av øya fant vi den perfekte vika
for sola mens den synker i havet mot omgitt av blanke svaberg og med teltplass like bakom.
nordvest bak lave holmer og skjær. Øyriket i Kosterhavet har mange, mange slike.

Kosterhavet gjenkjennelig med fyrlykta på sydspissen. opp idet vi kravlet inn i teltet. Takk for en mer og skjær, knyttet sammen med Hvaler
Rett over sundet lå øya Bissen, lett
dag som denne!
nasjonalpark på den norske siden av gren-
sen. Statusen som nasjonalpark skal sikre
Vi la kursen mot sundet på nordsiden av
at dette unike området får ligge uendret,
øya. Teltplass allerede her? Det så bruk-
I nasjonalparken
skjermet mot utbygging og inngrep. Under
Kosterhavets nasjonalpark ble opprettet
bart ut med en liten grønn grasflekk. Men
vann skal det finnes hele 6000 ulike arter
vi kunne jo ikke gi oss så fort. Hvor var
i 2009. Det er et enormt område med et
av dyr og planter. Også geologien og fugle-
ukjent antall større og mindre øyer, hol-
neste mulighet? Rett ut sundet, rundt
Vattenholmen – og der lå den: Vadholmen.
Den var et lykkefunn for padlere som oss,
uten behov for de store utfordringene og
det store adrenalinrushet. Den vesle vika  Havstensund: I sundet mellom fastlandet og øyene Trossö og Hällsö
vendte mot sør, var grunn og enkel å stige ligger idylliske lille Havstensund som en port ut mot havgapet. Her er det
i land i og fin å trekke kajakker opp på. mulig å fylle lageret av både proviant og vann.
Mot øst og vest var vika og teltplassen
godt beskyttet av knauser - og for noen
fjellformer og farger! Den gyllenrosa gra-
nitten gnistret av solreflekser i krystaller.
Fjellet var skurt så jevnt og mykt at det
dannet de mest perfekte solsenger. I over-
flaten så vi tydelig skuringsstripene som
ble etterlatt dengang iskappen smeltet for
tusenvis av år siden. Her ble frihetsfølelsen
beruselse nok. Ikke et menneske, ikke en
båt i sikte så langt øyet kunne se. Bare å flå
av seg klærne og leke villmenn milevidt fra
sivilisasjonen.
Nordavinden frisknet til da sola nærmet
seg horisonten. Men øyeblikket måtte opp-
leves. Soveposene ble dradd med til den
beste utsiktsplassen, lune og gode å pakke
seg inn i. Den lille klunken med gyldne
dråper kom frem. I sørøst steg fullmånen
56 PADLING