Page 55 - padling 04 2017

Kosterhavet

for kose-padlere Kosterhavet

- Kosterhavet skjønneru’, det fins ikke makan,
sa vår seilende venn og fikk noe havblått i blikket.
Joda, vi skjønte. Til Kosterhavet ville vi. Vi bare måtte.

Men vi var jo ikke seilere. Vi var bare to kosepadlere
med middels kondis. Hvordan ville vi klare
brasene i havgapet der ute?

et store sjøkartet kom fram og mye sol og greie vindforhold. Nå skulle
ble brettet utover bordet. Vi det skje! Campingen var første stopp. Men
higet mot havet, mot friheten en samling bobiler i en furuskog var ikke
Dog de vide vyene med bare akkurat det vi var kommet for å oppleve.
horisonten som begrensning. Men vår Det måtte da finnes et annet sted å få satt
kjentmann helte snart kaldt vann i blodet ut et par kajakker og parkert en bil?
på oss. Vi kjørte så langt vestover på øya som
– Nei, her ute blir’e for tøft for dere, veien gikk, til den stoppet i et lite kaian-
erklærte han og eliminerte raskt planer legg. Der ble vi møtt av en god og en dår-
om de ytterste skjær. - Og her mellom lig nyhet. Den gode: Etter 15. august er
de populære øyene blir’e for mye trafikk. sesongen forbi. Da er parkeringsreglene
Det er jo så vrient for de store å få øye på plutselig litt snillere. Der det før var time-
dere der nede i kajakkene, advarte han. sparkering fikk vi stå gratis i dagesvis. Og
Så hvordan skulle to kosepadlere angripe det fantes nesten ingen båttrafikk på sjøen.
dette paradiset mellom hav og himmel? Den dårlige: Bakeriet og sjømatcaféen var
stengt. OK, så fikk vi holde oss med godsa-
Passe skjermet, passe friskt ker selv, da.
De store kartbladene var slitt og skulle
skiftes ut. Flaks for oss, vi fikk overta Skjærgården neste
dem! Vinteren igjennom reiste vi med Kajakkene lå tungt i vannet der vi gled ut
pekefingeren. Gikk det ikke en trygg led og la Resö bak oss. Hver kubikkcentimeter
her, skjermet av holmer og skjær? Fra i kajakkenes indre var stappet knallhardt.
Strømstad og sørover satte vi kursen i fan- Telt og liggeunderlag, soveposer og toalett-
tasien. Kan vi komme gjennom det sundet saker, koke- og spiseutstyr, vannforsyning
der? Klart det, ingenting er jo for trangt og og proviant. Det vi hadde glemt, fikk vi
for grunt for en kajakk. Men ville det ikke klare oss uten.
virke litt innestengt og innlandsaktig? Vi Vestover mot øyene smilte skjærgården
hadde jo lyst til å smake sjøsprøyt også. oss i møte og glitret med småbølgene. I
Omsider ble utgangspunktet valgt: cockpiten lå kartene greit tilgjengelig, både
Resö var stedet. Passe skjermet og passe de store sjøkartene og noen enklere vari-
nær havgapet. Dessuten hadde øya en anter, som hadde vist seg nyttige i planleg-
campingplass, betryggende å ty til hvis gingen. De var lastet ned fra nettet og ga
det skulle trengs. Sommeren var allerede oss akkurat slik info som en kajakkpadler
på hell da godværet endelig så ut til å ha trenger: Hvor kan vi finne teltplasser?
satt seg. Både Yr og Storm var enige om Hvor kan vi fylle friskt vann?

 I havgapet: Horisonten glitrer oss i møte der vi passerer det trangeste
punktet i sundet ved Havsten, og vi får tilfredsstilt en etterlengtet følelse
av hav og vide vyer.
PADLING 55