Page 58 - padling 04 2017

Kosterhavet

 Makrell-dorg: Like nord for Havsten  Lune viker: Øyene rundt Resø har massevis av lune viker, perfekt
lå flere småbåter og fisket. Vi kastet ut for å trekke opp kajakken når det trengs en liten pause.
dorgesnøret i passe padlefart og fikk først en
makrell, så en til – og så tre på en gang! Helt
sant, ikkeno’ juks arrangert for fotografen.

seg med bølger og sjøsprøyt. Vi tok et tryg- der måtte vi da oppleve følelsen av det bukter å padle inn i: En lat lunsj her, et
gere valg. Nærmeste teltplass mot sør var store, frie havet? Ville vi møte vind og bøl- strekk på ryggen der – vi har det ikke tra-
markert på Amundholmen, så vi la kursen ger som ble for store? Det måtte prøves. velt. For oss handler det ikke om å padle
dit gjennom sund og langs øyer Men hvor Kjentes det for hardt, kunne vi jo bare snu. langt eller fort. Det er opplevelsene, de
var den holmen egentlig? Vi hadde følt oss Vi lot teltet stå og satset på å ta hjemvei- gylne øyeblikkene, vi samler på.
så fjellsikre på geografien etter å ha stu- en rundt øya Hällsö. Sørover i kanalen fikk Men hvor er vi hen, egentlig? Vi som var
dert kartet. Helt enkelt er det likevel ikke vi god fart, hjulpet av både strøm og vind så sikre på padleruta blir plutselig i tvil.
å skille den ene knausen fra den andre fra fra nord. Der passasjen smalner inn ligger Dette hadde vi jo stålkontroll på. Vi skulle
lavt padleperspektiv. vesle, idylliske Havstensund, bunkrings- bare runde ei øy! Da går det jo ikke an å ta
Men hva var det som dukket opp rett plass for den som måtte trenge det. Men vi feil – eller gjør det? Var det den eller den
der forut? To vide viker med grønne enger hadde alt som skulle til for en lang dag på holmen som var merket av? Var det denne
bak? sjøen. Ville det bli trengsel av båter på det bukta eller den neste de mente? Kart og
Ingen vits i å lete lenger. Nordsiden av smaleste? Overhodet ikke, sjøen var vår. natur kan virke forbausende forskjellige.
øya Havsten bød på perfekte teltplasser, Spenningen steg der kanalens smaleste Klart vi kom rundt øya slik vi skulle.
i hvert fall hvis nordavinden ikke er for punkt nærmet seg. Vi passerte fyrlykta – Klart Havstensund lå og skinte i kvelds-
sterk. På den store sletten var det plass og verden åpnet seg. sola der framme. Men farvannet vi kom
nok til en hel gjeng i telt. Men vi pustet Bølgene bare vugget oss behagelig, ingen inn i var merkelig. Det brede sundet mel-
lettet ut: Bare oss! Morgendukkerten kan krappe kjølvann etter daycruisere med lom Hâllsö og Trossö var så grunt at selv
trygt tas i nettoen. Men vika er så grunn at macho-motor.Tett langs svabergene leg- kajakkene strøk buken mot bunnen et
en må vasse midtfjords for å bli våt. ger vi kursen vestover og tar inn inntrykk langt stykke fram mot Havstensund. Ikke
som bare padlere får meg seg: Så vakkert en mulighet for andre båter i hele områ-
Mot havgapet lysspill i vannet, så rare mønstre av lav på det mellom øyene. Dermed fikk vi nok
Sjøkartet fristet med en led vi gjerne steinene, så fine røyser av rullesteiner. Og en bekreftelse: For den som velger sine
ville teste: En smal renne på vestsiden av så vakre fargeklatter av rosa røsslyng og egne veier og dyrker sine egne drømmer,
Havsten pekte rett mot sør. Og der ute, lilla strandasters i bergsprekkene. fins det ikke bedre framkomstmiddel enn
med bare noen småholmer i horisonten, Får vi lyst på en hvil, fins det nok av små kajakk. ●●

58 PADLING