Page 65 - padling 04 2017
P. 65
er mest praktisk. Ikke fordi jeg syntes det er så forbanna kult lik-
som. Dessuten får jeg så sykt vondt i røvo, på ekspedisjonen pad-
let jeg maks to timer før jeg måtte ta pause. Da var jeg nummen
bak der og måtte på land for å bevege meg.
Følte seg puslete og veik
Vi sitter rundt bålet, han har med vosseøl, spekeskinke og lam-
mekjøtt. Og et nydelig hjemmelaget moltesyltetøy eldstedatteren
hans har laget. Han forteller at interessen for naturen og vill- Norge på tvers i kajakk
markslivet begynte tidlig. For han sugde i fotball og i sport gene-
relt. Dette plaget han. Han ville være stor og sterk, ikke puslete og
svak. Han måtte finne en annen arena. Så han gikk i skogen.
- Jeg likte meg dårlig i organisert idrett som fotball og ski som
jeg fikk inntrykk av at "alle" skulle gå på. Ville jo gjerne væra tøff og
sterk. Jeg tror jeg fikk veldig maskuline idealer av det, fangstfolk, SPEKTAKULÆRT: Dette var nervepirrende, syntes Bergsvåg om
tømmerhoggere, hvalfangere, fiskere, motstandsfolk, jeg brukte tida kryssinga av ytre Oslofjord Ved Fuglehuk fyr og Bolærne
i naturen på å herda meg i tillegg til at jeg trivdes der, hadde det bra
liksom. Jeg ble nok unektelig sett på som litt snål og rar. Han dro
etter hvert til Canada. Levde i villmarka, men også som uteligger. - Men vil du tilbake til Canada?
- Det er jo klassisk at man er på søken etter identitet og det - Ja.
meste når man er rundt 20, det var også jeg. På et tidspunkt da - Jeg skal dø der, smiler han og sier neida, joda.
jeg var ute og reiste mistet jeg lommeboka mi og var ei stund - Men først tenker jeg i hvert fall å gå over Hardangervidda på ski.
uten penger, budde under ei bru i lag med uteliggerne og spiste - Eg må ha noko å gjer på, sier han.
hos Frelsesarmeen. På den tiden leste jeg «Into the Wild», som - En pustepause i en hektisk hverdag, sier jeg.
var en bestselger der borte da. Personen i boka opplevde mye - Mmm.
av de samme, han brente pengene sine og reiste til Alaska. Han Jeg begynner å fryse mer (det har regnet litt og vi har bestemt
overlevde ikke, men jeg ble ganske prega av det jeg leste, og alle oss for å sove inni teltet og ikke under åpen himmel). Er det ok
de hjemløse som finnes i USA. Det var forresten fryktelig kjedelig at jeg snart går inn i teltet og legger meg og leser litt? spør jeg.
uten penger, det var i grunnen det verste, ingenting å gjøre. Klokka er cirka 21.
Men under årets ekspedisjon hadde han mye å henge fingrene - Er du gal?, sier han. Det er jo nå det begynner å bli fint. Ser
i, han gruet seg litt på forhånd til at han kom til å tenke mye, og du ikke månen der, den kommer snart til å stikke frem bak skyen
at det kunne bli kjedelig å være alene. Men det skjedde aldri. En der, og nordlyset, det er en stor sjanse for at vi kan se det i kveld.
tidlig morgen mot slutten av ekspedisjonen ble han for eksempel Dessuten må vi gå å hente ved og never, så alt er klart til bålet i
vekket av politiet. morgen tidlig, plystrer han.
Lokal tv i Halden skulle laga eit innslag om meg, tida drog ut og - Åhh, sier jeg. Ja, riktig. Det må vi huske på, ja. Jeg reiser meg opp.
eg hadde lyst å gå opp til festningen for å overnatta der, men det - Nei, nei, nei, ikke stress, ta det rolig, sett deg ned og ta en øl
vart for bratt å få kajakken med seg opp. Eg var lei og la meg lika til. Følg med på det som skjer på himmelen. Snart vil det skje
godt rett ned i ein park, angra omtrent med ein gong, tog, bilar og noe magisk.
mykje støy. Samstundes gjekk det ein del folk forbi, spesielt mor- - Ok.
gonen etter, fekk eg mange rare blikk. Og tydlegvis hadde fleire - Nå?
av desse folka ringt polititet og fortalt om den gale mannen og - Du må bare sitte å vente. Og se. ●●
kajakken i parken. Litt lenger utpå morgonkvisten kom politiet, eg
byrja umiddelbart å le, det gjorde i grunnen politiet også. Og dei
kunne fortelja om fleire som hadde ringt og fortalt om ein merke- Slik var ruta
leg fyr som overnatta midt i sentrum, og gav meg beste rutevalg Kjartan startet ved havet utenfor Karmøy, padlet inn
opp til Femsjøen. (fra dagboka, dag 26, Halden). Ryfylke til Sand og videre inn Hylsfjorden. Der bar det
- Men nå som ekspedisjonene er over, hva tenker du, hva ga over til Suldalsvatnet, over i Røldalsvatnet og igjen
det deg? opp til vannskillet. Derfra var det «nedoverbakke»
i Kvennavassdraget gjennom naturskjønne
- Når man er ferdig med en ekspedisjon er det normalt å føle et Hardangervidda. Så kom han til Møsvatn og ned til
vakum, nesten tomhet. Jeg kjenner aldri på ei euforisk lykkefølel- Rjukan og Tinnsjøen og herifra stor elv og innsjø til
se, mer en konstatering av at jeg har klart det, og at jeg er fornøyd Skien og Porsgrunn. Når han kom til Langesund, padlet
med det. Så har jeg alltid hodet fullt av planer om andre turer. Det han kysten oppover forbi Stavern og Tønsberg til Tjøme,
driver jeg alltid med, når jeg er på ekspedisjon, planlegger andre over Oslofjorden ved Fuglehuk Fyr til Strømtangen og
ekspedisjoner. Tar det som et tegn på at jeg liker livsstilen veldig Hvaler, innover til Halden og opp Halden- vassdraget
godt, trives veldig med å være på vei, det er jo en klisje, men ikke til svenskegrensa.
mindre sant. Tenker sjelden eller aldri at dette angrer jeg på.
65