Page 22 - Norsk Fiskerinaering

De liker å feire seg selv, og deler gjerne
ut priser til de beste reklamene. Men PR-
bransjen har et svært frynsete omdømme.
Vi må vel også anta at de som jobber
der er alt annet enn faglig nøytrale i
omdømmediskusjonen, mener Ystmark. De
skal jo ha oppdragsgivere.

høste av ressurser som tilhører felles­
skapet. Vi har ikke disse ressursene til
odel og eie. Fjordene, fiskebestandene
og havet er ikke våre alene. Det er
mange brukere, og vi må respektere an­
dres interesser. Vi må føre en god dialog
med alle naboer. Den dialogen er det
ingen andre enn den enkelte bedrift som
kan gjennomføre. Organisasjoner som
Sjømat Norge og Norges sjømatråd kan
jobbe for å øke kunnskap og forståelse
for næringen, skape politisk aksept eller
De som ikke liker oss enn harmoni. Polarisering av det offent­ for å markedsføre næring og produkt.
Hvordan kan det da ha seg at så mange lige ordskiftet er et uttrykk for at mediene Men relasjonene til naboene, lokalsam­
mener at vi er den onde dronningen? Vi prøver å gjøre jobben sin. Meninger skal funnet og andre interessenter må hver
vet at hovedvekten av den norske be­ brytes, fakta sjekkes og korrigeres og og en ta ansvaret for.
folkningen liker både oppdrettslaksen og vedtatte sannheter skal problematiseres. Alle har en jobb å gjøre. Bedriftene
næringen. Rundt 80 prosent av befolknin­ Slik sett fyller mediene en viktig funksjon i sjømatnæringen har nok vært flinkere
gen kan karakteriseres som lakseelskere i den offentlige debatten og dermed i til å handle, løse utfordringer og produ­
eller normalkon sumenter. De har i ut­ demokra tiet. sere enn til å ta seg av alle rundt seg.
gangspunktet et positivt forhold til laks. 20 Men det er forskjell på kritisk jour­ Når lusa er en utfordring, produ serer vi
prosent er kritiske eller negative. Det kan nalistikk og ensidig, negativ og kanskje leppefisk. Bedriftslederne bretter opp
kanskje være slik at disse 20 prosentene kunnskapsløs journalistikk. I sin natur ermene og får det gjort. Men rundt oss
har et høyere lydnivå enn majoriteten. framstår dessuten «avsløringer» som er det mange som ikke ser og forstår alt
Hvis vår selvforståelse skulle preges for mer granskende og kritisk journal istikk vi gjør. De ser ikke og vet ikke. Det gir
mye av denne gruppens beskrivelse av enn som å fremsnakke noen. Resultatet rom for feiloppfatninger og myter, slik
oss, blir det selvsagt smertefullt. Men om er at vi ikke sjel den opplever medienes at det kan vokse frem helt unødvendig
vi ikke er Snøhvit, er vi helt sikkert ikke beskrivelse av virkeligheten som av­ uro omkring næringen. I sum vil hver
den onde dronningen. Det er med andre vik fra vår egen erfaring og oppfatning. misfornøyde nabo svekke den politiske
ord ingen grunn til å bedrive selvpisking. Paradokset er at vi lever i en tid der aksepten for at sjømatnæringen skal
Laksefolket kan gå på jobb hver dag med behovet for gode redaksjonelle medier utvikle seg. De fleste av naboene er ikke
rak rygg. og journalister med dybdekunnskap aldri mot oss. De trenger bare å lære mer om
har vært større, men i stedet får vi det oss; forstå oss.
motsatte. Årsaken er digitaliseringen,
Journalister og hardere konkurranse om nyhetene, klik­

og annon seinntekter som i sum medfører Brukere av fellesressurser
omdømmeeksperter kene og leserne (kjøperne), svikt i salg
Så skal det også minnes om at noen blodige kutt i redaksjonene. Hvis vi ikke skaper forståelse lokalt,
av dem som snakker seg varme om vil det gi motkrefter som svekker det
omdømmet vårt har sitt eget marked politiske handlingsrommet for å gi oss
å tenke på. PR-byråer kan være både driftsaksept. Når tilstrekkelig mange blir
dyktige og viktige samarbeidspartnere i Fortjent til å høste kritiske, opplever selskapene at de mister
det godes tjeneste, men glem ikke at vi Betyr det at vi bare skal senke skuldrene muligheter. Sjømatnæringene er ikke
snakker om en bransje som er alt annet og slå fast at vårt speilbilde er rynkefritt alene om det. Spesielt vil næringer som
enn faglig nøytrale aktører i omdømme­ og vakkert? Det bør vi ikke! I forbin delse høster og anvender fellesressurser være
diskusjonen. De har klare egeninteresser med Sjømat Norges årskonferanse og utsatt. Vi kan mene hva vi vil om åpning
av å gi potensielle kunder et dårlig selv­ generalforsamling i år gjennomførte vi av nye oljefelt, men diskusjonen rundt
bilde — slik at de kan tilby seg å løse en undersøkelse blant medlemmene. Lofoten og Vesterålen og motkreftene
«problemet». Majoriteten mener at næringens om­ mot petroleumsindus trien har noen lik­
Hva så med journalistene? De har dømme går utover bedriftens muligheter hetstrekk med motstanden mot havbruk,
ikke den samme økonomiske egen­ til å tjene penger. Selv om bildet ikke er havfiske og modernisering av fiskeriene.
interessen skulle man tro, men også helsvart, er det all grunn til å jobbe for Det samme gjelder vannkraftutbyg ging,
journalister søker det som gir oppslag og å skape større forståelse og aksept for vindmølleanlegg og annen næringsvirk­
salg. Mediene konkurrerer om oppmerk­ norsk sjømatnæring. somhet i fellesområdene. Det er lettere å
somhet, og konflikter selger alltid bedre Vi må hele tiden gjøre oss fortjent til å drive næringsvirksomhet på privat grunn

22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2017