Page 82 - Norsk Fiskerinaering
P. 82
1. oktober innfører
myndighetene det nye
«trafikklyssystemet» for vekst
i oppdrettsnæringen. — Det må
aktørene forholde seg til, selv
om systemet har sine svakheter.
Det essensielle er at nærin gen
løser sine miljøutfordringer,
herunder knyttet til lakselus.
Vanskeligere er det ikke, sier
DNBs «fiskerisjef».
jonen i 2020. Vi snakker ikke
akkurat om noe tilbudssjokk.
Sjømatseksjonen i DNB er
ikke bekymret. Tvert om ligger
det mange spennende mu-
ligheter i landbasert oppdrett,
ikke minst for norske utstyrs-
leverandører.
— Hvilke tanker gjør du
deg om det nye vekstre-
gimet som skal innføres i
oppdrettsnæringen fra 1.
med hele 10 prosent økning kroner i investeringer, samt har aktualisert landbasert oktober i år?
til neste år. Hva som skjer 2,5 milliarder til biomasse. I lakseoppdrett. Hva vet DNB — Oppdrettsnæringen
deretter tør jeg ikke ha noen nye geografier må det dertil om slike prosjekter? har lenge etterlyst mer
bastante meninger om. Løser investeres i infrastruktur. Alt — Ikke mer enn det som håndfaste og vitens kapelig
vi de biologiske utfordringene, i alt snakker vi fort om 10 fremkom i en rapport fra DNB baserte indikatorer for hva
i Norge ikke minst knyttet milliarder kroner per 100.000 Markets i forrige måned. myndighetene vil godta av
til lakselus, kan veksten bli tonn laks. Dette er kjempe- Antallet er overraskende miljøpåvirkning. Nå kommer
betydelig høyere. Etter hvert spennende både for banker, stort, og konklusjonen var at en slik indikator for lakselus,
må vi nok også begynne å ta finansmarkeder og utstyrspro- landbasert matfiskproduk- og det er i seg selv bra. Så
hensyn til landbasert produks- dusenter og noe vi stiller oss sjon i 2020 fort kan passere vil de fleste vekstregimer ha
jon, samt nye geografier positive til. Fiskeri ministeren 150.000 tonn. Hittil er det sine svakhet er. «Trafikklys»
som Island og østkysten av spurte meg nylig om det er svært få som har lykkes på regimet kan muligens slå
Canada. mulig å skaffe finansiering til land, men nå er teknologien litt urettferdig ut for enkelte,
— Mange i Norge ønsker de mange nye havbaserte utviklet. Særlig i markeder og det er fortsatt grunn til
å satse tungt på havbasert prosjektene. Så vidt jeg vet som ligger langt unna Norge, å spørre om de modellene
lakseoppdrett. I hvilken ligger det nesten 50 søknader og der transportkostnadene som brukes er presise nok.
grad vil DNB være med på på ministerens bord. Svaret fra norskekysten blir høye, De økonomiske konsekven-
å finansiere denne satsin- er ja. Bare i 2016 betale de tror vi oppdrett på land har sene er store, og da bør det
gen? børsnoterte sjømatselska- noe for seg. Har man 15 ikke være tilfeldigheter som
— Vi støtter opp om våre pene over 12 milliarder kroner kroner «å gå på» i transport- avgjør. Men alt i alt er det bra
kunder. Sålenge satsingen i utbytte. Vi tror de vil gjøre kostnader, bør oppdrett på med et vekstregime basert
skjer i regi av store og solide det samme i år. Pengene land kunne bli en robust kon- på bærekraft. Næringen
norske selskaper vil vi være finnes, særlig når utviklingen kurrent til oppdrett i sjø. Men må løse sine miljømessige
med på leken. Grovt regnet vil skjer i regi av norske lakseop- 150.000 tonn vil tross alt ikke utfordringer. Så enkelt er det,
en økt produksjon på 100.000 pdrettere. utgjøre mer enn 5-6 prosent avslutter DNBs sjømatsjef
tonn kreve 7 mil liarder — De høye lakseprisene av den totale lakseproduks- Anne Hvistendahl.
Fersk torsk
bør pakkes med høyoksygen
Hvis nitrogen erstattes med høyoksygen i forbrukerpakninger, holder
den ferske torsken seg fin i opptil 12 dager, viser ny forskning fra
forskningsinstituttet Nofima. f r a n t z . n o
Les mer om vår forskning på levendelagring
på Nofima.no og Levendetorsk.no.
Kontakt oss på post@nofima.no
eller på telefon 02140
82 Annonseproduksjon (Norges Kystfiskarlag)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017
185,00 mm bred x 55,00 mm høy
Best.: Wilhelm Solheim
hg