Page 49 - Norsk Fiskerinaering

virke inn på kritikken mot gi råd som sikrer rene og rike å beregne hvor mye fisk det
instituttet. Blir det mye hav. Men vi er også vennlige er i havet. Jeg tror ikke det er
grønt, forstummer kanskje overfor kommende genera- noen som nøyaktig vet det.
næringskritikken, mens sjoner som skal kunne fiske Så blir diskusjonen hvor stor
miljøorganisasjonene vil og bruke naturens ressurser. usikkerhet vi har i svarene
rope opp? Næringsinteressene skal ba- våre. Vi gir svarene — el-
— Det var dine ord. Jeg er lansere med allmennhetens ler rådene — våre i en form
villig til å stå i enhver kritisk øvrige interesser. Vi skal jo gi der tvilen kommer naturen
storm for å forsvare og disku- råd om å forvalte havets og til gode, både av hensyn
tere våre faglige synspunkter. kystens ressurser inn i evig- til næringen og kommende
Vi gir råd til forvaltningen som heten. Dette er det næringen gener asjoner. Naturlig nok blir
fatter beslutningene. Jeg lar trenger; et havforskningsin- det bråk dersom næringen
meg ikke påvirke av om den stitutt med integritet — ikke mener det er mye mer fisk,
ene beslutningen gir mindre et leflehavforskningsinstitutt og fiskere og rederier opple-
bråk enn den andre. som snakker folk etter mun- ver at de går glipp av store
— Det ble mye disku- nen. Det siste er det farligste inntekter. Vi som fagfolk må
sjon da fiskeriministeren man kan ha. I og med at det alltid spørre: Har vi den beste
forventet en «næringsvenn- er næringen som gir staten toktdesignen og den beste
lig forskning» på Havfors- inntekter, lever jeg godt med måten å bruke båter på? Har
kningsinstituttet. Hva leg- å bli kalt næringsvennlig. vi leid inn riktig fartøyer, og er
ger du i «næringsvennlig», Men både allmennheten og vi på det riktige tidspunktet på
og hvordan ser du på slike næringen er tjent med at vi de riktige stedene? Kort sagt;
forvent ninger? har rene og rike hav, nå og for beregner vi godt nok? Kan
— Det er en viktig debatt. kommende generasjoner. Det vi gjøre dette bedre? opptar
Så må jeg si at Per Sandberg er det vi skal leve av. meg fra morgen til kveld.
har vært en god og engasjert — Bestandsberegnin- Derfor har vi også startet et
sjef som er genuint interes- gene av villfisken har også prosjekt som skal redusere
sert i havet, fiskeriene og vært gjenstand for heftig usikkerheten i bestandses-
tetssikringsarbeid enda mer. havbruk. Selv mener jeg debatt. Hvor gode er dere timatene, og Pelfo der vi skal
Enhver faglig debatt gjør oss Havforskningsinstituttet er egentlig? designe nye oppsett for å vur-
bedre og hilses velkommen. næringsvennlig fordi vi skal — Det er veldig vanskelig dere bestandene for pelagisk
Derfor overrasker det meg
at det ikke er mer interesse
for å oppgi hvem advokatene
representerer og takke ja til
invitasjoner om å møte oss
direkte. Da har man en kon-
kret, direkte påvirkningsmulig-
het dersom det er det man
ønsker, svarer Rogne. Noen
ganger er svar ene hennes litt
som standarden hun har satt
for instituttets råd: Stor vekt
på å balansere ulike hensyn
og momenter, og samtidig en
vilje til å uttrykke seg med ren
og klar tale. Noen ganger gjør
hun kort prosess.
— Hvordan ser du selv
på sammenhengen mellom
antall lus i op pdrettsanlegg
og dødelighet blant vill-
laks?
— Slike spørsmål går jeg
ikke inn i i det hele tatt. Jeg
er ikke god nok faglig til det,
men det er fagfolkene mine.
— Nå skal det snart
bestemmes hvilke pro-
duksjonsområder som får Tre øyne ser vel bedre enn ett, også om vi slår sammen «øynene» til Havforskningsinstituttet, de
grønt lys for vekst og hvilke utøvende fiskerne og fiskerior ganisasjonenes egne forskere. Så er spørsmålet om man klarer å samle alle
som får gult. Utfallet vil vel disse inntrykkene, lagre dem og gjøre seg nytte av det. Her fra brua til "Ramoen".

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 49