Page 44 - Norsk Fiskerinaering

akademisk kompetanse, rende. Da tenkte jeg at jeg og levere på våre mål. Som betydelig frihet med tanke på
gjennomslagskraft og evne like gjerne kunne titulere meg selvfølgelig er en stor nok hvordan jeg leverer.
til å gjøre det jeg mener bør som havfrue. For frue er jeg utfordring det også, svarer — Kort tid etter at du
gjøres, og jeg er en utadret- vitterlig! Rogne. ble ansatt, ble det ende-
tet person. Jeg kjenner til — Bioteknologirådet, der lige mandatet for Havfors-
rollen det er å drive rådgiv- du kom fra, er også et fritt- kningsinstituttets Faglige
ning og kunnskapsinnhenting stående råd med integritet. råd vedtatt. Nylig ble rådets
på en balansert måte og Men det er bare sju ansatte Aldri gode nok sammensetning kjent: en
med integritet. Til den rollen i sekretariatet. Hvordan I tillegg til hovedkontoret i elitetropp av tunge, interna-
ligger en for ståelse av at takler du å lede en organi- Bergen, er teamet fordelt på sjonale navn innen fiskeri-
et forvaltningsinstitutt som sasjon med 750? avde lingen i Tromsø, fors- og havbruksforskning.
Havforskningsinstitut tet må — Jeg har jo vært fors- kningsstasjonene i Matre, Hvilken betydning får dette
yte tilbake til samfunnet ved kningsdirektør på Norges Austevoll og Flødevigen og for deg og HI?
å skaffe kunnskap og gi råd Landbrukshøyskole som er forskningsfartøyene. Ellers er — Det faglige rådet er
som hensyntar både næ- en betydelig større og mer forskning og over våking orga- for meg en veldig viktig
ring, allmennhet og forvalt- kompleks institusjon, og også nisert i 18 forskningsgrupper inspirasjons kilde og må ikke
ning. Dette krever balanse i vært stedfortreder for adm. di- som gjerne arbeider på tvers forveksles med et styre.
hvordan man uttrykker seg rektør. Jeg vet hvordan det er av lokalitetene. For 2017 har Medlemmene kan også bidra
samtidig som man er klar og å lede et «mangehodet troll». Sissel Rogne og resten av ved å være kritiske sparrings-
tydelig. Jeg skal ikke drive Selv om dette er en annen HI-folket snaue 1,3 milliarder partnere. Det man virkelig
politikk, men sørge for kunn- type organ isasjon, har jeg å rutte med. skal verdsette innen kunn-
skap til de som skal drive hatt stort utbytte av å være i — Hvilken frihetsgrad skapsgenerering er fagkritikk
politikk. Det kan også bli toppledelsen i organisasjoner opplever du som havfors- og kritis ke røster som stiller
inter essekonflikt mellom dem med mye praktisk arbeid, og kningsdirektør til å styre spørsmål, spesielt før man
som bruker ressursene i kyst- med akvakultur, eien dommer, forskningsinnsatsen inn starter pros jekter. Rådsmed-
og havall menningen, og da komplisert infrastruktur og mot det du opplever som lemmene er jo topp, topp
er det viktig at forskningen og spredt aktivitet. Havforsk- viktig? kapasiteter internasjo nalt. Her
rådene våre har kvalitet. ningsinstituttet dekker helt — Havforskningsinstituttet har jeg store forhåpninger.
— Hvem er Havfruen? klart et bredt felt, men ikke så er en institusjon som skal ha — Havforskningsinstitut-
— Da jeg begynte og bredt som et universitet. At inte gritet. Uten det er våre råd tet sies selv å være i den
skulle orientere meg i organi- det er et institutt med retning lite verdt, og jeg har faktisk internasjonale toppklassen
sasjonen oppda get jeg at det og målsetning, gjør det til stor frihet til å styre instituttet. på sitt felt. På hvilke områ-
var riktig mange direktører en fantastisk organisasjon å I så måte er det tildelings- der er det likevel mest pres-
her. Selv hadde jeg tittelen lede. Da er det bare for meg brevet fra departementet jeg serende at dere blir bedre
direktør, ikke administre- å skape godt teamarbeid må levere på, men jeg har for å være på høyden?
— Det er tre store områ-
der for oss: At havene må
være rene, noe som er et
spesielt ansvar for en nasjon
med olje- og gassindustri til
havs. Så må vi være gode
på fiskeriforvaltningen; altså
forvaltningen av de høstbare
bestandene i havet, fordi
havene også skal forbli rike
på fiskeressurser. Her er det
rom for nytenkning både i for-
valtningen og i å ta i bruk nye
ressurser. Det tredje området
går på å forvalte kystallmen-

Sissel Rogne var tidlig
ute med å dykke ned i
genetikken og ble også leder
for Bioteknologinemnda. Den
jobben har nå Kristin Halvorsen
overtatt. Ingenting genetisk
er nemnda fremmed, enten vi
snakker om gener i frøplanter
eller mennesker.

44 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017