Page 51 - Norsk Fiskerinaering

hvordan folk jobber sammen. at dette legger noen demper mesopelagiske arter, har å ling av nye medisiner? Vi
Det er mye vanskeligere å es- på havfruedirektørens glød. gjøre med at det påvirker har jo MarBank som jobber
timere bestander som beve- Samtidig ser hun høsting av tankegangen vår og vil kunne sammen med Universitetet
ger seg over store avstander disse mellomdyp-artene som gi store ringvirkninger. Dette i Tromsø med å sjekke nye
og til nye lokaliteter. Da blir en del av en helhet. prosjektet skaper kreativitet rås toffer som kan bli nye
det også mye mer å diskutere — Mens vi forvalter havet rundt de viktige problemstillin- medisiner. Det er et viktig
for fiskere og forskere, svarer og havets ressurser, ser gene med å ta vare på marint prosjekt og samtidig både
Havforskningsinstituttets sjef vi hele tiden etter nye mu- råstoff, skaffe kunnskap om omfattende og tidkrevende.
og frue. ligheter. Derfor vil vi støtte og forstå havets største bio- Har man flaks, så har man
industrien for å få økt inno- masse. Det øver oss opp til å flaks. Da kan det bli en ny
vasjon og næringsutvikling tenke mer nytt. viktig medisin. Minst like viktig
uten å belaste havmiljøet — Hvordan tror du norsk er forbyggende helsearbeid;
eller bestandene. Vi vil rigge fiskerinæring ser ut om at man spiser sunt og er aktiv.
Veien til Mesopelagia havbruksstasjonene til å ta 20 år? Hva skaper jobber, I dag er minst to milliarder
Dagen før intervjuet hadde i bruk nye ressurser både volum og inntekter? mennesker feilernært, og hos
hun holdt et svært engasjert innen oppdrett og fangst. Vi — Jeg er ikke spesielt barn virker dette særlig inn på
innlegg om, ikke pelagiske, går videre inn for en nullvisjon interessert i å spå, men hav- kognitiv utvikling. Dette er en
men mesopelagiske arter. for utkast av marine råstof- næringen kommer til å være svært tungt veiende grunn til å
Disse organismene som iføl- fer, og vil støtte opp under minst like stor som i dag. utnytte de marine ressursene
ge Havforskningsinstituttets holdninger og en teknologi- Hvor havnæringen vil være så godt vi kan.
egne sider florerer i de frie utvikling som gjør det mulig. om 20 år vet aktørene best — Samtidig har proble-
vannmassene mellom 200 og I tråd med dette går vi løs selv, for de har best kunnskap met med plastforurensing i
1000 meters dyp. Går man vi- på stillehavsøstersen med her. havet blitt et stadig hetere
dere til tegningene og illustra- tanke på å løfte den fra kun — Du har selv stor kunn- tema. Hva har dere gjort og
sjonene, ser man en blanding å være et forvaltningsmes- skap om human helse etter hva vil dere gjøre?
av for skremte ansjosvesener, sig problem til også å kunne å har forsket på dette i en — Det feltet har jeg ikke
guffen huggormfisk, forvridd være en ny næring. Vi prøver årrekke. Hva tror du havet nok oversikt over. Dette er en
snipeål, svømmende lysprik- å lete etter muligheter og ikke kan bidra med på denne av svært mange typer hav-
ker, geleplankton og spøkel- bare beskrive problemer. At fronten i årene fremover? forurensing som vi følger opp.
sesaktige ribbemanet er, uten jeg har slik hjertebank for — Tenkte du på utvik- — Er du optimist på
vegne av havet og dets
evne til å fø oss?
— Jeg vet ikke hva jeg
skal si. Havet er så essensielt
for oss at man må være svært
kritisk — i positiv forstand —
til all aktivitet som berører det.
Det er få ting som er viktigere
enn å passe på havet. Med
en økende verdensbefolk-
ning er rene og rike hav- og
kystområder enda viktigere
enn før. Betydningen det har
som matfat, som klimaregula-
tor og for alt liv på jorden, gjør
at skadene kan bli uopprette-
lige om vi dummer oss ut. Når
det er sagt, er jeg optimist, for
jeg tror ikke havet noen gang
før har fått så stor oppmerk-
somhet som i dag. Også
Havforskningsinsti tuttet har
gjort verdifull forskning som
viser hvor sårbart havet er.
Før så vi på havet som en
søplebøtte. Nå har vi i hvert
fall lært at slik kan det ikke
være! Folk flest er meget
opptatt av å ta vare på havet
Sissel Rogne har forsket på helse og er opptatt av at barn i hele verden skal få tilgang på marine av mange årsaker, avslutter
proteiner og lipider slik at ikke minst hjernen får utvikle seg som den skal. I et ernærings perspektiv er
det svært viktig å utnytte havets ressurser så godt vi kan. Sissel Rogne.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 51