Page 134 - Norsk Fiskerinaering

Kampen om råstoffet – Del 3 i Norge. Både på Færøyene og Island
har aktørene i pelagisk sektor sørget
Daglig leder for at norske bedrifter ikke får kjøpe en
Egil Magne Haugstad eneste kilo av den fisken som kom-
Pelagia AS mer på land. Det skjer nå en utvikling
i UK og Skottland som kan få samme
Jeg skal snakke om pelagisk fisk. Det resultat. Våre konkurrenter der borte
er ingen sykdom, bare for å ha gjort det liker dårlig at engelske og skotske båter
klart. Det er fisk som svømmer i stim leverer til Norge, og ønsker restriksjoner
høyt i van nmassen. Jeg er daglig leder på denne handelen. Om de får det til
og medeier i Pelagia AS, sannsynlig- og i hvilken form, gjenstår å se. Men
vis det største fiskeriselskapet i verden jeg frykter resultatet. I Danmark er også
som ikke eier ett eneste kilo fisk. Hvert industrien medeier i mange fiske båter,
år kjøper vi mellom 1,2 og 1,3 millioner hvilket betyr at Pelagia bare kan konkur-
tonn. Det er mer enn hele fangstkvantu- rere om deler av de danske kvotene på
met på Island og mer enn det som totalt pelagisk fisk.
produseres av oppdrettsfisk i Norge. I Norge er det derimot helt fritt. Det
Vi vet med andre ord ganske mye om er ingen integrering mellom flåte og
hvordan det er å være avhengige av et industri, og Sildelaget jobber aktivt for å
råstoff som vi i utgangspunktet ikke har markedsføre norske fangster i utlandet.
noen som helst kontroll over. Derfor må Sildelaget var lenge eier av 3/4­deler av
Verdiskaping i Norge og flest mulig hender i vi være best i verden til å kjøpe. sildemelfabrikkene i Norge. En av mine
arbeid er målsettin gen til samtlige politiske Slik utviklingen har vært i Norge de seiere var da jeg var med på å utkon-
partier på Stortinget. Da bør de også være senere årene er det mye som tyder på kurrere disse bedriftene, ja endog kjøre
opptatt av å legge forholdene bedre til
rette for landinger av ferskt råstoff til at vi må redusere våre aktiviteter langs dem konkurs. Etter denne konkursen
fiskeindustrien, mener Astrid Klo. norskekysten. Mange synes å tro at har det altså ikke vært noen integrasjon
Norge har dominerende kvoteandeler i pelagisk sektor i Norge.
av de pelagiske fiskeartene. Slik er det I Norge kan de største pelagiske
beskjed om at det ikke har noen hensikt ikke. Vi har omtrent 25 pros ent. Likevel fartøyene «eie» inntil fire prosent hver
å søke om dispensasjon. Med over 19 lager Norge helt andre spilleregler for av totalkvoten. Spredningen er stor. Hos
konkurrenter på blad B, må vi spørre om hvordan denne fisken skal omsettes enn våre kon kurrenter er situasjonen ganske
de politiske partiene ønsker at fiskere i de landene som har 3/4­deler av de anderledes. I Danmark har den største
skal være fremtidige eiere av fiskeindus- pelagiske ressursene. Der har man or- kvoteeieren 17 prosent. Slik er det i UK
trien? I så tilfellet har vi bare ett valg; ganisert seg på en helt annen måte enn og på Island også. Et lite antall rede-
enten må vi bli fiskere vi også, eller
selge bedriften.
En videre strukturering av fartøy
under 11 meter vil påvirke rekrutterin-
gen negativt. Små fartøy opprettholder
faktisk en del av vår kystkultur! Fortsatt
ser vi at Norges Fiskarlag og Fiske-
båt ønsker en klargjøring av partienes
holdning til deltakerlo ven. Jeg vil stille
følgende spørsmål: Skal man vektlegge
ønsker fra disse interesseorganisasjo-
nene mer enn ønsker fra alle indus-
triarbeidere om trygg jobb. Disse går i
store deler av året og venter på råstoff
som ikke kommer, og da særlig om
høsten.
Et rederi kan eie en foredlingsbedrift.
Foredlingsbedrifter kan ikke uten videre
eie fartøy. En påstand som ofte gjentas
er at industribedrifter kan selges ut av
landet, og at fartøyet dermed følger
med. Men på dette punktet er jo del-
takerloven klar. Uten landsk eierskap
kan ikke overstige 40 prosent i et norsk
fiske fartøy. Mange nord­norske industri-
bedrifter føler seg satt sjakk matt.
Vi forventer at håndjernene tas av og
at vi kan drive en inte grert virksomhet
fra fangst til konsument, akkurat slik vi
star tet med i 1923. Det er snart 95 år
siden!

134 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017