Page 132 - Norsk Fiskerinaering
P. 132
Astrid Klo er medeier og styremedlem i
Gunnar Klo AS på Myre. (Foto: Thv jr.)
satt senioren Gunnar Jarl på sidelinjen,
som med god grunn titulerer seg som
«Bakeren uten mel». Han hadde allere-
de erfart stor nedgang i råstofftilgangen
om høsten, mye grunnet struktureringen
av den kystflåten som tradisjonelt har
forsynt våre anlegg med jevn tilførsel av
god kvalitet. 6-8 fartøy over 15 meter ble
i løpet av få år solgt ut av Stø-havnen.
Tar vi med Myre, snakker vi om totalt
1012 fartøy.
En viss strukturering var nødvendig
for å øke lønnsomheten i flåten. Den ro-
buste kystflåten over 15 meter som kun
hadde hvit fisk, er strukturert bort. Dette
har medført liten aktivitet utover høsten,
da denne flåten prioriterer pelagisk fisk
eller kostnadseffektiv notfiske som ikke
gir oss rett type råstoff. Den mindre
kystflåten er væravhengig, og mange
av disse fokuserer kun på torsk på
vinteren og blåkveite i sommerhalvåret.
Strukturerin gen har gitt flåten en positiv
økonomisk utvikling, men det er ikke tatt
mye hensyn til industrien som sitter med blitt redusert på grunn av manglende til deltakerloven. I dag har vi filetpro-
arbeidsgiver ansvar og ledig kapasitet i hyselinefiske. For to år siden måtte vi duksjon kun under vinter fisket. Vi har
høstmånedene. nedbemanne med over 20 filetarbeidere tapt filetråstoff til andre filetanlegg som
i et nokså lite kystsamfunn! Bedriften skulle motta trålråstoff. Disse «vasker»
vår har drevet kontinuerlig filetproduks sin aktivitetsplikt med å kjøpe kystfisk i
jon siden 1958. Da eide vi et fiskefartøy konkurranse med oss.
Tar kontrollen på land som drev notfiske og småtrål inntil Med nedgangen i antall fartøy og en
For vår del var konklusjonen enkel. Det deltakerloven kom i 1972. Etter vedtak omstridt deltakerlov, er det ikke enkelt å
ble ingen investering i nytt filetutstyr. i Øksnes Fiskernemnd ble bedriften drive fiskeindustri uten fartøy. Med over
Høst etter høst har filetproduksjonen pålagt å selge fartøyet med henvisning 19 fis keindustribedrifter kontrollert av
aktører på blad B, blir det stadig tøffere
kamp om råstoffet. Store kvotepak-
ker medfører at råstoff skifter hender
og hjemmehavn over natten. Hver
dag kon kurrerer vi med administrative
redere på blad B, og de har en svært
stor fordel når det gjelder å skaffe råstoff
til egne anlegg. I Øksnes kommune er
tre av fire bedrifter som kjøper hvitfisk
kontrollert av fiskere. Slik er det også i
nabokommu nene.
Det tradisjonelle skillet mellom fisker
og fiskekjøper er i ferd med å viskes
bort. Som industribedrift uten fartøy har
vi liten påvirkningskraft overfor fiskerne,
og uten en noenlunde forutsig bar rå-
stofftilførsel hele året er vi ikke rustet til
å videreut vikle bedriften. Gunnar Klo AS
kan ikke pålegge noen å fiske etter hyse
på høsten.
Satt på sidelinjen
En ordning med strukturkvoter også for båter under 11 meter vil være en katastrofe for
fiskeindustrien i Nord-Norge. Om politi kerne vil «slukke lys i husan» er dette veien å gå. Vi eier 49 prosent i et kystbåtrederi.
Da blir det ikke mye råstoff igjen til små og mellomstore bedrifter, mener Astrid Klo. (Foto: Båten har hjemmehavn på Stø og betyr
Sjømat Norge/Thor Nielsen) mye for aktiviteten på vårt anlegg. Nå
132 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017