Page 105 - Norsk Fiskerinaering

setter for det frie skjønn. Det
er ikke slik at myndighetene
alltid skal kunne treffe vedtak
de selv mener er nødvendige
og riktige, dersom regelver-
ket ikke åpner for dette. Her
blir næringen fort et offer for
manglende juridisk kompe-
tanse på de enkelte saksbe-
handlernes skrivepulter.

Domstolene
vegrer seg
Det er alltid tungt å havne i
rettssak mot staten. Taper
man i første instans er det
ofte dyrt og risikabelt å ta
saken videre, mens staten
kan anke uansett. Vi spurte
Bruland om han ofte erfarer Å ha rett er en sak; å få rett ikke nødvendigvis det samme. For små private aktører kan det være
at staten bruker sin tyngde utfordrende å havne i klammeri med staten. Det er dyrt å gå til sak, og den økonomiske risikoen kan
være stor. Det siste behøver ikke staten ta så mye hensyn til. Skattebetalerne tar jo regningen.
og økonomiske handlefrihet
til «utmattelseskrig», altså at
staten spiller på at motparten
ikke tør eller har økonomi til note i Eidesen-utval gets De kan imidlertid trekkes get om struktur under 11. Jeg
å gå til sak? innstilling at det aldri har inn som tolkningsfaktorer kan ikke forskuttere hva vi
— Jeg tror ikke staten vært utredet hvilke rettigheter når andre bestemmelser i vil skrive i denne uttalelsen,
bruker slike taktiske over- Havressurslovens paragraf loven skal tolkes. Dersom men på generelt grunnlag
legninger bevisst. Men det 1 egentlig gir. Her heter det det er bestemmels er, lover skal det mye til for at en kon-
er jo samtidig en realitet at at loven skal medvirke til å eller forskrifter som åpner kret lov eller forskriftsbestem-
private aktører må betale sikre sysselsetting og boset- for en vid skjønnskompe- melse er i strid med formåls-
rettssaken selv, mens staten ting i kystsam funnene. Men tanse hos myndighetene, bestemmelsen i en annen
kan lene seg på skattebeta- hvor går grensene og hvilke kan det oppstå tilfeller hvor lov. I stor grad er strukturkvo-
lerne. Det er derfor ingen tvil reguleringstiltak kan myndig- man må konkludere med ter et politisk spørsmål, så
om at ditt spørsmål indikerer hetene gjennomføre uten å at et enkeltvedtak eller en lenge det ikke er snakk om
et reelt problem. I tillegg bryte loven? Det er det ingen forskrift er i strid med hjem- tilbakevirkende kraft.
vegrer domstolene seg for som vet, bare mange som melsgrunnlaget fordi det ikke — Hva skal til for at sta-
å overprøve forvaltnings- har sterke meninger om. Vi oppfyller lovens formål. Å bli ten kan trekke inn fiskeret-
skjønnet, hvilket er en del spurte om Brulands mening: noe særlig mer konkret enn tigheter og kvoter uten å
av maktfordelingsprinsip pet — Denne paragrafen er dette, er vanskelig. betale erstatning?
ved vår konstitusjon, sier en formålsparagraf. Tradi- — Peter Ørebech hevder — Det vil alltid avhenge
Bruland. sjonelt har slike paragrafer at struktur under 11 meter om hvordan man tolker den
Førstelagmann Arild ikke vært ansett som å gi vil være i strid med Havres- loven eller forskriften som
Eidesen skriver i en sær- direkte rettigheter og plikter. sursloven fordi det svekker ga grunnlaget for tildelingen
sysselsettingen og boset- av rettighetene. I bunn ligger
tingen langs kysten. Hva grunnloven paragraf 97 som
sier du? sier at ingen lov eller beslut-
— Jeg er leder av advo- ning må gis tilbakevirkende
katforeningens lovutvalg for kraft. Høyesterett har gått
fiskeri og havbruk, som skal langt i å akseptere beslutnin-
gi et høringsinnspill til forsla- ger om inndragning så lenge
dette bare får betydning for
fremtiden. Men det går en
yttergrense selv for slik tilba-
ketrekking. Denne grensen
Enkelte hevder at en vil ikke minst avhenge av
strukturkvoteordning for båter hvordan den private parten
under 11 meter vil være i strid har innrettet seg, f.eks. hvor
med Havressursloven. Det kan
nemlig svekke bosettingen og store investeringer som er
sysselsettingen langs kysten. foretatt. Her vil det ganske
Grunde Bruland mener dette er sikkert komme flere avklarin-
en alt for enkel tilnærming. ger i rettspraksis etter hvert.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017 105