Page 108 - Norsk Fiskerinaering

på hverandre, og alle er like
opptatt av å sikre seg størst
mulig kakestykke. Vi snak-
ker om milliarder av kroner.
Ikke rart temperaturen er høy
rundt forhandlingsbordene.
Resultatet er at vi år etter år
fisker mer makrell, nvg-sild
og kolmule enn havforskerne
anbefaler. Fisket er ikke bære-
kraftig, og blir det heller ikke i
2017. Norge, EU, Island, Fær-
øyene, Russland og Grønland
har skylden.

Med et sjøareal som er nesten seks
ganger større enn det vi har av tørt
land, og eierskap i mange kommersielt
viktige fiske bestander, sier det seg selv Norge og Russland har et forbilledlig samarbeid om forvaltningen av fiskebestandene i nord.
at Norge er involvert i en rekke forhand- Det skjer i regi av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, som møtes flere ganger
linger om fordeling av fiskekvoter. Disse hvert år. Her fra forhandlingene i oktober i fjor, som foregikk på Refsnes Gods ved Moss.
foregår dels bilateralt — dvs. mellom to (Foto: NFD)
parter, og dels i forhandlinger mellom
flere land.
De to viktigste bilaterale forhandlin- utvides forhandlingene fra to til tre par- dertil enda en avtale med Sverige som
gene foregår mellom Norge og Russ- ter. Det vil neppe gjøre dem enklere. Det omfatter fisket i Skagerak, og som etter
land og Norge og EU. Forhandlingene er f.eks. lett å tenke seg at EU vil prøve norsk mening gir Norge latterlig lave
med Russland skjer i regi av Den blan- å «sende regningen» til Norge, hvilket kvoteandeler.
dede norsk­russiske fiskerkommisjonen, overhode ikke vil bli akseptert. I Norge Videre har vi en bilateral avtale med
og omfatter de fleste viktige hvitfiskarter har man jo lenge ment at våre andeler Færøyene og en trepartsav tale om
nord for 62 og i Barentshavet. Her har av bestandene i Nordsjøen er for små. lodde med Island og Grønland. Smutt-
det stort sett vært enighet om kvotefor- Den bilaterale avtalen med EU hullavtalen mellom Norge, Russland og
delingen, så denne avtalen lar vi ligge. omfatter ikke øyepål og tobis, og det Island omfatter også to bilaterale avtaler
Avtalen med EU omfatter en rekke er kanskje heller ikke så viktig. Ny- — en mellom Norge og Island og en
viktige fiskeslag i Nordsjøen og Ska- ere forskning viser at særlig tobisen er mellom Russland og Island. Alle disse
gerak, herunder torsk, hyse, sei, nord- svært stedbunden. Bestanden består avtalene forhandles hver for seg.
sjøsild, hvitting og rødspette. Partene av mange små komponenter som i liten I tillegg til de bilaterale forhandlin-
har to hovedforhandlinger hver høst og grad vandrer mellom norsk sone og gene kommer de fire såkalte «kyststats­
avtaler TAC-er og soneadgang. Det er EU-sonen. Enkelte forsøk på å inklu- forhandlingene». Disse omfatter nvg-
ingen formell enighet om eierskap, men dere disse artene har ikke lyk kes. I sild, kolmule, makrell og lodde. I denne
kvoteandelene har likevel ligget fast forbindelse med Nordsjøen har Norge artikkelen skal det handle om de tre
siden slutten av 1970-tallet. Med Brexit også en bilateral avtale med Sverige, og første. Makrellforhandlingene foregår
mellom Norge, EU, Island, Grønland
og Færøyene, og med Russland som
observatør. I øyeblikket har vi en
avtale mellom Norge, EU og Færøy-
ene som løper ut 2018. Island er ikke
med, og fastsetter egne makrellkvoter.
Forhandlingene om nvg-sild foregår
mellom Norge, EU, Island, Færøyene og
Russland. Her har vi heller ingen avtale
om fordeling av totalkvoten. Grønland
har såvidt begynt å fiske nvg­sild, og
deltar i kulissene. Kolmuleforhandlin-

Det foreligger ingen avtale mellom Norge
og EU om fordelingen av eierskapet til
fiskebestandene i Nordsjøen. For tobisen er
ikke det så farlig. Nyere forskning viser at
denne bestanden består av mange små og
svært stedbundne komponenter. Tobisen
vandrer altså i liten grad over sonegrensene.

108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017