Page 97 - Norsk Fiskerinaering

tekniske fremskritt og oppfin- betalte fiskeslagene — i gode
nelser i tiåret etter 1900, en fangstår hendte det at den ble
veritabel kjedereaksjon som brukt som gjødsel — ble bris-
utspant seg i Stavanger. Tallet lingen som sardinråstoff det
på hermetikkfabrikker i byen mest kostbare etter laksen.
steg fra 7 til hele 70 i 1920! Med Trygve Solhaugs ord:
I tillegg kom 20-30 fabrikker «Fra simpel kost på all muens
som leverte in nsatsvarer til bord til havets sølv på blanke
hermetikkfabrikkene eller be- bokser». Fra rundt 1907 gikk
arbeidet avfall der fra. Stavan- all brisling til sardiner og
ger var blitt den mest industri- ansjos. Jakten på et knapt
aliserte av landets store byer. råstoff førte til at grupper av
I 1914 var så mye som 2/3 av små og mellomstore fabrik-
byens 6.600 industriar beidere ker gikk sammen i råstoff-
knyttet til hermetikk-klyngen! kompanier. Disse finansierte
Aldri har en så stor norsk by tilknyttede landnotlag med
vært så avhengig av en enkelt de kostbare snurpenøtene
industribransje basert på et for å gjøre dem mest mulig
så upålitelig råstoff. Den var effektive og mobile, og fraktet
sterkt utsatt for økonomiske fisken til fabrikkene med
og biologiske konjunkturer, raske føringsbåter. Snurpe-
noe som skulle slå ut for fullt i noten slo gjennom i brisling-
mel lomkrigstiden. Stavanger fisket før 1914; mer enn tjue
ble da den mest kriseramme- år før i vintersildfisket. For
te av de store norske byer. mange fiskere på Vestlandet
Nå kan man si at hermetikk ble brisling- og etter hvert
var en spesiell industri preget småsildfisket sommer og høst
av sesongdrift og mange kvin- et viktig supplement til fisket
ner, og Stavanger en spesiell etter vintersild. Inntektene
by. Men arbeidsstokken på derfra tillot investeringer i
landsbasis var i 1916 faktisk Reklameplakat for Bjellands sardiner, eldre enn 1915, siden den er større fartøyer og snurpenøter
like stor som i den langt mer rettet mot det britiske markedet: Vikinger ved Dover! Fra 1915 ble for vintersild.
påaktede elektrokjemiske og det forbudt å kalle brisling og småsild for sardiner i Storbritannia og
-metallurgiske storin dustrien! resten av det britiske imperiet.
Og det dreide seg her om
norske råvarer, stor innsats enn 30 prosent. Johan Hjort langt mer kjøpekraftige mar- Ikke pioner
av arbeidskraft og norsk uttalte i 1929 at hermetik- keder enn tørrfisk, klippfisk og Christian Bjelland var ikke
teknologi og kapital. Gjen- ken viste vei for resten av saltsild. Den store eksporten pioneren i hermetikk- eller
nom hele mellomkrigstiden næringen. Verdiskapingen ble oppnådd ved et forbruk sardinin dustrien. Da han
var hermetikk den overlegent ble kraftig økt ved industriell av bare 5-6 prosent av all startet sin første primitive
største bransjen i nærings- bearbeiding av fisken og norskfanget fisk, regnet i vekt. ansjosfabrikk i 1889 i leid
og nytelsesmiddelindustrien, åpnet dessuten adgangen til Fra å ha vært et av de dårligst lokale, fantes det allerede
landets nest største indus-
trigruppe. De 220 hermetikk-
fabrikkene lå spredt langs
store deler av kysten med et
klart tyngdepunkt i Rogaland
og Hordaland.
Ikke minst var bransjen
viktig for fiskerinæringen.
Fiskeherme tikk var i årene
1925-1939 den største vare-
gruppen i norsk fis keeksport,
med en verdiandel på mer

Christian Bjelland med sine
to sønner, 1912. Ragnvald
(1886–1955) ble medinnehaver
i 1908, og eneste sjef etter
farens død. Han spilte en sentral
rolle i hermetikkindustriens
mange organisasjoner. Sverre
(1888–1918) ble medinnehaver i
1910, men døde av spanskesyken
i 1918.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016 97