Page 100 - Norsk Fiskerinaering

ikke opp; å gå på med krum tok de en stor sardinfabrikk i
hals var blitt hans motto. Han samme strøk; bransjen hadde
fortsatte med eksporten av hatt noen vanskelige år etter
laks og hummer, og tok opp 1900. Den fjerde hermetikk-
igjen eksport av ansjos i tøn- fabrikken i Strømstenen ble
ner for å få jevn drift mellom overtatt i 1909. Alle disse
sesongene. Han tok vennen fire anleggene besto av flere
inn igjen fire år senere, men trebygninger, med innslag av
nå med bare 25 prosent an- mur bygg.
del. Firmaet trengte bare en
sjef. Grønnestad ble hans «&
Co», og ble med på det store
gjennombruddet i hermetik- Desentralisert
ken. og integrert
produksjon

Hermetikkeventyret For en råstoffavhengig bran-
sje, hvor særlig brislingen og
De to lederne utfylte hver- småsil den måtte hermetiseres
andre ypperlig. Bjelland var samme dag som den kom i
med sitt uforferdete pågangs- hus, var det gunstig med en
mot, overveldende energi og spredning av produksjonen
kvikke hode på ferde overalt ut i råstoffdistriktene. I 1904
og til alle døgnets tider; på overtok derfor konsernet en
fiskefeltene, i fabrikkene og eldre hermetikkfabrikk i Sku-
på reiser til kunder og under- denes, som ble spesialisert
leverandører, uten å kunne for produksjon av fiskeboller.
noe fremmedspråk. Han Fire år etter ble det reist en ny
hadde alltid et våkent blikk for sardinfabrikk i Sunnhordland.
tekniske fremskritt, produkt- I 1911/12 overtok man to
kvalitet og markedsføring. eldre slike fabrikker i samme
Han satte seg lett inn i saker område, mens en fjerde ble
og kunne fatte raske beslut- reist i 1913. Året etter ble en
ninger. Han var en krevende tobakksfabrikk i Bergen om-
arbeidsgiver, men folkelig i innredet til sardinfabrikk.
stilen og omsorgsfull. Han Bjellands strategi med å
skal ha kjent de fleste ansatte spre produksjonen geografisk
i Stavanger og var godt likt av En oversikt over firmaets tidlige utmerkelser. Deltakelse i inter- fant støtte i det forhold at
dem. Ikke minst var han dyk- nasjonale fiskeri- og industriutstillinger var et viktig ledd i markeds- produksjonsteknologien selv
tig til å velge medarbeidere, føringen. Det ga kvalitetsstempel og viktige kontakter. Allerede i etter mekaniseringen var slik
1899 hadde firmaet mottatt «3 Grand Prix, 5 Hædersdiplomer og 14
som Grønnestad og sentrale Guldmedaljer» for sine produkter. at skala-fordelen ved økt fa-
mellomledere, og til å holde brikkstørrelse var begren set.
på dem. Grønnestad ble 19 Rasjonaliseringsgevinsten
år i firmaet. Mens Bjelland styreverv. Han gjorde denne at firmaets ekspansjon hele lå primært på råstoffsiden
«var litt av en brushane», var brede samfun nsinnsatsen tiden skjedde stegvis, ved og i eksport/markedsføring.
kompanjongen «det rolige, med Bjellands samtykke. forsiktige disposisjoner og Lokalisering i spredte byg-
formelle holdepunkt» i fir- Selv konsentrerte denne seg angivelig uten låneopptak. desamfunn ga også billigere
maet — kontorsjefen. Han var helt ut om forretningen — og Her skilte det seg ut fra de arbeidskraft enn i byer.
allsidig begavet, sosial, dyktig familien. Han tok ikke noen fleste andre av byens her- En viktig premiss for denne
til å formulere seg muntlig og verv i bransjens etter hvert metikkfirmaer. Starten på kraftige ekspansjonen var
skriftlig og språkmektig. rike organisasjonsflora eller i hermetikkeventyret skjedde at Bjelland & Co. i årene
Det var egenskaper som politikk og samfunnsliv. altså i et leid lokale, etterfulgt 1903-10 var ene- eller ho-
disse, samt medeierskapet Grønnestad ble utløst i av innkjøp og ominnredning vedleverandør til den britiske
i bransjens største bedrift, 1908, antakelig som følge av to-tre gamle sjøhus. Den storimportør Angus Watson,
som gjorde at han kom til å av at Bjellands eldste sønn første spesialkonstruerte «mannen som ga den norske
spille en hovedrolle i arbeidet Ragnvald trådte inn i firmaet. fabrikken ble reist i 1898 tvers hermetikkindustri syvmils-
med å organisere hermetikk- Grønnestad reiste sammen over Vågen for den første. støvler å gå med». Det oppsto
industrien. Den første bran- med firmaets kontorsjef en Den ble senere utvidet ved et til litsforhold mellom de to
sjeforening ble startet i 1898 i stor hermetikkfabrikk, Con- innkjøp av de to sjøhusene til entreprenørene. Bjelland fikk
Stavanger, utvidet til De Vest- cord Canning Co. i Stavanger, en nedlagt hermetikkfabrikk levere alt selskapet maktet
landske Hermetikfabrikanters som fikk filialer i Sunnhord- på nabotomten. Fabrikk nr. til Watson, men klarte ikke
Forening i 1908, som i praksis land og Sogn. Bjelland og 3 var et sagbruk og kassefa- å holde følge i lengden. I ly
ble en landsforening. Grønne- Grønnestad forble venner brikk i Strømstenen, som ble av de sikre og gode Watson-
stad var primus motor i begge livet ut. kjøpt i 1902 og ominnredet til kontraktene hadde Bjel land
og hadde en rekke andre Det er verdt å merke seg hermetikkfa brikk. I 1905 over- bygd opp selvstendig eksport

100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016