Page 43 - Norsk Fiskerinaering

Alle vil kjøpe, ingen vil selge. Det
er kort sagt situasjonen i norsk
oppdrettsnæring i øyeblikket. De
senere årene har det meste av
strukturering i bransjen skjedd
internt i selskapene og langs den
vertikale aksen i verdikjeden.

driver med flere fiskeslag og i
ulike markeder. Omløpshastig-
heten er også en kritisk faktor.
Jo lenger varene ligger på
lager, jo større er risikoen for
prisendringer før de blir solgt.
Solid egenkapital er ikke bare
i bankens interesse. Det er
minst like viktig for låntakerne,
som garderer seg mot dårlige
tider og risikoen for å tape alt.
— Det skjønner vel også
eierne?
— Det varierer. Ikke alle at de har opplevd enda mer til å satse, har lært seg å takle det viktig at kontantstrømmen
er like ivrige på å skyte inn turbulente tider og tøffere krav svingninger og har stor tro på er stor nok til å betale renter
egenka pital. Generelt er enn hva norske bedrifter har det de gjør. De har også redu- og avdrag. Det hjelper ikke
utenlandske selskaper mer opplevd fra sine banker. sert risikoen gjennom vertikal med høy egenkapital om man
inneforstått med betydningen — Oppdrett regnes som integrering. Vi har nærmere ikke har likviditet til å betjene
av solid egenfinansiering og en svært syklisk bransje. ti milliarder i utlån til denne gjelden. Dernest vurderer vi
at det gir dem større egenkon- Betyr det økte krav til egen- delen av sjømatnærin gen, og selvsagt de personene som
troll. Det kommer kanskje av kapital? er svært komfortable med det. ber om lån. Kjenner vi dem, og
— I utgangspunktet ja. Men — Hva annet enn egenka- har de evne og vilje til å stå på
norske oppdrettere har drevet pital legger dere vekt på når når uværsdagene kommer?
godt i mange år, og bygget bedrifter ber om lån? Vi har mange fine modeller å
opp solide bedrifter. De er vant — Det er mye, og vi har støtte oss til. Uten tillit til eiere
flere modeller å støtte oss til. og ledelse i en bedrift skal det
I tillegg til egenkapitalen er mye til at vi engas jerer oss.
Tidligere resultater forteller
alltid en historie.
— Hva er kredittgrensene
for lokalavdelingenes utlån
til sjømatkunder?
— «Hvor langt må jeg ringe
om jeg trenger 100 millioner
kroner ekstra», spurte en
kunde. «Åtte siffer», var mitt
svar. De fleste beslutninger
tas av kredittkomiteer. Hvor de
befinner seg er ikke så viktig.
Det som teller er at de har
kompetanse, jobber effek tivt
og om nødvendig kan ta raske
beslutninger. Vi har klare ret-
ningslinjer og kriterier for hva
som må være på plass før lå-
netilsagn kan gis, hvilket også
gjør oss forutsigbare. Det siste
er viktig for kundene.
— Når kommer du på
banen?
— Min oppgave er å gi
kredittkomiteene et best mulig
beslut ningsgrunnlag. Det er

"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016 43