Page 48 - Norsk Fiskerinaering

produksjonsformen. Norge
er ikke konkurransedyktig på
landbasert oppdrett for eksport
til f.eks. Hong Kong dersom
man kan oppdrette laks på
land der borte til samme kost-
nader som her hjemme.
— Norsk fiskeindustri har
generelt dårlig lønnsomhet.
Hva er de viktigste årsakene
til dette?
— Variabel råstofftilgang
kombinert med høye lønns-
kostnader sammenlignet
med konkurrenter i f.eks.
Polen, Baltikum og Kina. Den
produksjonsformen som klarer
Å innføre en ordning med utviklingskonsesjoner var et smart grep, mener Louise Haahjem. Det vil bidra til seg best er klippfisk. Her kan
viktig innovasjon i havbruksnæringen. Her det havbaserte konseptet til Inge Berg og Nordlaks AS, som skal aktørene bruke både fersk og
kunne produsere hele 10.000 tonn laks på årsbasis. Se også FoU-spalten fra side 126. fryst råstoff, og dermed styre
produksjonen på en jevn og
forutsigbar måte. Parallelt
har begynt å rulle, men fortsatt av strukturendringer i opp- nader på lik linje med andre utgjør lønnskostnadene en
vil det nok ta noen år. drettsnæringen de neste par prosjekter. mindre andel av totalkost-
— Hvor mye kostet lak- årene? — Kan det bli aktuelt å nadene ved produksjon av
selusa oppdrettsnæringen — I øyeblikket kan vel finansiere landbasert matfis- klippfisk enn ved produksjon
i 2015 per kilo laks, f.eks i situasjonen best beskrives koppdrett? av filet, hvor vi enda ikke er
rund vekt? ved at alle vil kjøpe, ingen vil — I første omgang er det konkurransedyktige mot f.eks.
— 4-5 kroner. Vi snakker selge. De siste par årene har aktuelt for oss å være med Polen og Kina
altså om minst 5 milliarder kro- det knapt vært omsatt konse- på å finan siere produksjon — Til slutt, Haahjem;
ner. Da er alle kostnader med, sjoner. Eventuelle strukture- av større smolt opp til ett kilo. hvilke grep vil du foreslå for
også de indirekte, f.eks. i form ringscase vil komme på grunn Men vi snur ikke automatisk å styrke konkurranseevnen
av senere vekst. Som bank av generasjonsskifter eller ryggen til landbasert matfis- og lønnsomheten til indus-
er vi opptatt av at oppdretts- transaksjoner i børsnoterte kproduksjon, selv om dette trien?
næringen kan vokse, men vi selskaper. sannsynligvis bør foregå så — Øke fleksibilitet i lov-
innser at miljøproblemene må — Vil utviklingskonse- nærme de store markedene verket og legge til rette for
løses. sjoner som i fremtiden skal som mulig for å kompensere mer samarbeid i verdikjeden.
— Mange miljøvernakti- koste 10 mil lioner kroner for økte produksjonskostna- Lett å si i et intervju, mye
vister mener at oppdretterne per stykk, påvirke dagens der. Ingen av de store aktø- vanskeli gere å gjennomføre i
ikke gjør nok for å løse næ- prisbilde på matfiskkon- rene satser i dag på denne praksis.
ringens miljøutfordringer. sesjoner?
Hva mener du? — Det tror jeg ikke. Mar-
— Jeg deler ikke denne keds- og kostnadssituasjonen
kritikken. I mine øyne er næ- forsvarer 60-70 millioner kro-
ringen svært opptatt av å løse ner per konsesjon. Ordningen
sine utfordringer. Intensivene med utviklings konsesjoner er
for dette er betydelige, både i mine øyne svært positiv. Den
for oppdretterne og utstyrsle- bidrar til teknolo giske frem-
verandørene. skritt. Å kunne øke tilbudet er
— Regjeringen vil eta- viktig for en produkt kategori
blere produksjonsområder. med stor etterspørselsvekst.
Er det en god ide? — Hva skal til for at
— Biologisk sett er svaret Nordea vil være med på å
ja, selv om enkelte selskaper finansiere noen av de pro-
san nsynligvis vil få økte pro- sjektene som nå lanseres
duksjonskostnader. Områdene for havbasert oppdrett?
må utformes slik at de ikke — De selskapene som i
bare rammer små og mel- dag lanserer slike prosjekter
lomstore selskaper. Alle må har solide finansielle muskler. Det er mange årsaker til den svake lønnsomheten i deler av fiske-
få muligheten til forutsigbar Så lenge egenkapitalen og industrien. En av de viktigste er ustabil råstofftilgang. Månedens
produksjonsplanlegging. kontantstrømmen er på plass intervjuobjekt er ikke fjern for at det kan hjelpe å starte fiskeåret 1.
— Hva forventer Nordea vil vi behandle slike lånesøk- september.

48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016