Page 42 - Norsk Fiskerinaering

De siste ti årene har Nordea med foredling av matvarer i
knapt tapt penger på utlån Norge.
til sjømatnæringen. I denne — Hvordan er tapene på
perioden har ikke minst utlån til sjømatbedrifter kon-
oppdrettsselska pene styrket sin
soliditet kraftig. Kreditratingen tra øvrig norsk næringsliv?
på mange av disse selskapene er — Nordea beregner fortlø-
skyhøy. pende tapsrisikoen på utlån
til ulike næringer. Sjømatsek-
toren kommer best ut i disse
1990-tallet og fallittene i Fjord analysene, har topp rating
Safoods og Pan Fish et drøyt og svært god lønnsomhet for
tiår senere er gode eksem pler. banken.
— Hva kan du fortelle om — Hva kan du si om ban-
utviklingen i tap på utlån de kens krav til egenkapital hos
senere årene? låntakerne?
— I fjor hadde vi ingen nye — Det varierer både mel-
tap og ubetydelige året før. lom bransjer og selskaper.
Bodø og Tromsø, men som — Hvilke «bankoppgaver» Det er gjort et solid bankhånd- Egenkapitalen er den første
heller ikke er en del av sjømat- kan sjømatdivisjonen tilby? verk gjennom mange år, det forsvarslinjen mot tap, og i
divisjonen. — Alle. Nordea er en euro- er gode tider i næringen og næringer med store sving-
— Styrer du alt av sjømat- peisk storbank med full bredde tapene i sjømatporteføljen ninger i inntjening krever vi
kunder? i sin virksomhet. Der har vi er minimale. Vi må vel helt høy egenkapital. Tilsvarende
— Nei, ikke de aller største et konkurransefortrinn sam- tilbake til nevnte Pan Fish ASA gjelder for bransjer og be-
og de aller minste. De fem- menlignet med flere av våre i 2003 for å notere et tap som drifter med stor prisfallrisiko
seks største er underlagt en konkurrenter. virkelig svei. i enkelte markeder eller for
avdeling som heter Corporate — Har Nordea sjømatdivi- — Hva med Chile? spesielle fiskeslag. I så fall
and Institu tional Banking (CIB) sjoner i andre land? — Nordea har ingen direkte redu serer det risikoen om man
i Oslo, de minste betjenes av — Nei, bare i Norge. Men utlån til lakseoppdrettere i
lokalkontorer langs kysten. banken har jo sjømatkunder Sør-Amerika, men har selvføl-
— Hvor mange kunder har i flere av sine øvrige hjem- gelig utlån til selskaper i andre
sjømatdivisjonen? memarkeder. Jeg vil anta at bransj er i dette området.
— Nordea har ca. 250 sjø- utlånene til disse utgjør cirka — I hvilken del av sjømat-
matkunder: 110-120 fiskefar- 2 milliarder kroner. Alt i alt har næringen er tapsrisikoen
tøyer, 80-90 foredlingsbedrifter altså Nordea vel 20 milliarder størst?
og 40-50 oppdrettere. Halv- kroner i sjømatportefølje. Av — Det må være i fiske-
parten av disse ligger under dette står Nordea Sjømat for industrien, som i takt med
Nordea Sjømat. 12-13 milliarder, CIB i Oslo globaliseringen av råvaremar-
— Hvor stor er den ut- for 3-4 milliarder og lokal- kedet merker konkurransen
lånsporteføljen du styrer? kontorene i Norge for cirka 2 fra lavkostland. Men også på
— Vel 12-13 milliarder milliarder. dette området har situasjo-
kroner. Tre milliarder til fiskein- — Hvordan har utlånspor- nen bedret seg. Svekkelsen
dustri og eksport, 7-8 milliarder teføljen mot fisk og sjømat i i krone kursen de siste par
til fiskeflåten og 2-3 milliarder Norge utviklet seg de siste årene betyr jo i realiteten 20-
til oppdrett. 85 prosent av utlå- fem årene? 30 prosent forbedring av kon-
nene går til norske selskaper i — Frem til Sjømatdivisjo- kurranseevnen. Jeg vil også si
Norge, 5 prosent til norskeide nen ble etablert i januar 2015, at industrien i Norge har vært
virksomheter i utlandet og hadde porteføljen holdt seg flink til å tilpasse seg både
resten til utenlandske selska- relativt stabil i mange år. Det internasjonal kon kurranse og
per. Vi har sjømatkunder på siste året har den vokst. Vi variasjoner i råstofftilførselen.
Færøyene og Island, i Canada, vil gjerne være med på det Klippfiskindustrien er et stjer-
USA, Irland og Danmark. Disse kundene gjør, og vi jakter nye neeksempel på at vi lykkes
er ikke vant til at bankene har kunder. Porteføljen har økt
egne sjømatdivisjoner, og med nesten halvannen milliard
det gjør Nordea attrak tiv som det siste året.
bankforbindelse. Vi satser der-
for ganske målbevisst på vekst Mange forhold bestemmer
ute. Mye av vår sjømateksper- Å LÅNE UT PENGER kan risikoen i en bransje. Satser man
tise har jo absolutt relevans i være risikabelt. Det har på ett fiskeslag, ett hovedprodukt
med lav omløpshastighet og ett
andre fiskerinasjoner. Vi kan norske banker fått smertelig eller noen ytterst få markeder,
både ressursene og marke- erfare ved flere anledninger. kan fallhøyden være stor. Dette
dene for mange av artene som Kreditkassas tap på pollock- bildet er med andre ord ikke valgt
fiskes i Nord-Atlanteren. fisket utenfor Alaska tidlig på tilfeldig.

42 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2016