Page 97 - Norsk Fiskerinaering
P. 97

Hele 11 fiskemelfabrikker er å finne langs kysten av Island, alle med sine strategiske fortrinn ut fra hvor fangstene tas. På Vestmannaeyja lengst
         sør er det to: Isfelag Vestmannaeyjar og Vinnslustödin, som i 2015 tok imot henholdsvis 61.000 og 71.000 tonn råstoff. Her et fint vintermotiv fra
         stedet.

         Fôr alt sammen                      litt avhengig av råstoff. Fabrikken i Måløy   Andelen betinges både av kvoter og hvor
         De fleste av de islandske fiske-    har 1.500 tonn, Egersund og Karmsund   mye av konsumfisken som går til filet.
         melanleggene er knyttet opp til et   rundt 1.300 tonn hver, litt avhengig av   Svingninger i kvoter gjør størst utslag.
         konsumanlegg,og både produksjonstall   hvordan man regner. Fabrikkene til   Hvor ender så alle disse tonnene?
         og kapasiteter er deretter. Bare Neskaup-  Vedde og Nergård ligger i underkant av   Den færøyske produsenten Havs brun,
         stadur, Eskja og Vognafjördur tok imot   de siste. Totalt har Pelagia en produk-  som i dag er eid av oppdrettsselskapet
         over 90.000 tonn i fjor. I Danmark er   sjonskapasitet på ca. 7.000 tonn råstoff   Bakkafrost, sluser nesten alt de produ-
         virksomheten på den annen side tilpas-  per dag. Teknologien og prosessene på   serer videre til egen fiskefôrproduksjon.
         set tobisen, noe som presser fabrikk-  disse fabrik kene er sammenlignbare,   Nesten all den norske produksjonen går
         kapasiteten betydelig opp. 999-anlegget   men de to nyeste, Pelagias i Killybegs og   også til fiskefôr. Med tanke på hvor store
         i Thyborøn kan ta imot inntil 3.000 tonn   Nergårds på Trollebø har ikke varmluft-  mengder fiskemel og fiskeolje de norske
         råstoff per dag. I Norge ligger produk-  størke/LT-tørke, noe som gir noe lavere   fiskefôrprodusentene importerer, er det
         sjonskapasiteten mellom 800-1.000 tonn   energibruk og samtidig noe dårligere   nesten rart at ikke alt går til disse, men
         og 1.500 tonn uten at forskjellene gjør   kvalitet på melet, avhengig av råstoff.   de er altså ikke alene om å produsere
         veldig store utslag. Pelagias anlegg i   De norske fabrikkene baserer seg som   fôr til oppdrettsfisk. Det er ingen grunn
         Bodø har 800-1.000 tonn i dagskapasitet,   nevnt på en miks av helfisk og avskjær.   til å tro at dette vil endre seg. Men det
                                                                                 er heller ikke slik at vi har sett den siste
                                                                                 nyheten fra denne delen av næringen.
                                                                                 En av spekulasjonene er at Nergård vil
                                                                                 starte produksjon i Karmøy. Det er godt
                                                                                 mulig vi kommer tilbake med en oppda-
                                                                                 tert oversikt over fiskemel- og fiskeolje-
                                                                                 bransjen rundt Nordøst-Atlanteren innen
                                                                                 året er omme.







                                                                                 Havsbrun ligger i Fuglafjørdur på Eysturoy,
                                                                                 ganske midt i Færøyene. Fabrikken var den
                                                                                 første i verden til å produsere både fiskemel,
                                                                                 fiskeolje og fiskefôr. Det passer sikkert
                                                                                 morselskapet Bakkafrost bra.



                                                                                    "Norsk Fiskerinæring"  nr. 4 - 2016  97
   92   93   94   95   96   97   98   99   100   101   102