Page 100 - Norsk Fiskerinaering
P. 100
Barken «Marie» var kalt opp
etter Knudtzons første kone,
kusinen Marie, som han giftet
seg med i 1850, fem år før
barken ble bygd. Bildet ble malt
i Barcelona av Jose Pineda
Guerrra i 1873 på oppdrag av
kaptein Bothner.
ble «skrudd» (presset) ned
i trekister med loddet blikk-
kjerne.
I 1890-årene hadde han
en offentlig kjent formue på
en milliard kroner i vår tids
kjøpekraft, og mange har om-
talt ham som Norges rikeste
mann. Han hadde i tillegg
betydelige reserver i utlandet.
Han dominerte Kristiansund
fullstendig, både politisk,
økonomisk og kulturelt. Han
var en føydal patriark; en
samlende farsfigur. Han opp-
hevet fiskernes leveringsplikt
allerede i 1840. Han drev også handel med Klippfiskadel herrer i overklassen, var
komplementære varer. Knudt- Et rigid klassedelt samfunn en forutsetning for Kristian-
zon handlet kort sagt med det med en enorm arbeiderklas- sunds klippfiskindustri, slik
Patriark og konge meste, utnyttet kapasiteten i se, nesten ingen middelklas- den ble organisert i sine
se og et fåtall dominerende
velmaktsdager. Klippfiska-
frakt og omsetningsledd og i
Dikteren Theodor Caspari vertikal integrasjon ved å opp-
kalte ham «mannen med lø- rette offentlige dampskipsru-
veansiktet». Andre har kalt ter og å eie skog, sagbruk og
ham kristiansundskongen el- drive emballasjeproduksjon.
ler rik-Knudtzon. De grepene Mangelen på trekasser var
som måtte til for suksess var i perioder den begrensende
først og fremst å ta i bruk ny faktoren i eksporten. Han
teknologi, representert ved fulgte også «just in time»-
valset stål, til lufttett embal- prinsippet ved til enhver tid
lasje for direkte eksport til å kjøpe opp klippfisk i ulike
Sør-Amerika, hurtigseilende produksjonsstadier, slik at
fartøy og nye transportruter. fisken og kjøperen var moden
Dernest inngående marked- samtidig.
skunnskap, samt fokus på Klippfiskeksporten var
salg og skreddersøm. Det organisert som en nærings-
gjaldt å kjenne kundens luner klynge, der aktørene stimu-
og ønsker. Riktig emballasje lerte hverandre ved kreativ
og detaljerte spesifikasjoner konkurranse og stadig innova-
måtte også til. Knudtzon sjon i et organisk samspill.
hadde et globalt korrespon- Inngangsbilletten var å vise
dent-nettverk. seriøsitet og å ha nødvendig
En annen viktig suksess- finansiering på plass. Knudt-
faktor var utvikling av nye zon organiserte bankvesenet
markeder takket være tilgang i Kristiansund og garanterte
på interne spanske og brasili- personlig for innskuddene.
anske utenriks-etterretninger.
Som konsul for begge land
visste Knudtzon når utvand-
ring fra Europa til Sør-Ameri-
Kristiansund tidlig på
ka fant sted, og kunne stå klar 1800-tallet. De første tiårene
med den foretrukne kvalitet etter 1830 kalles gjerne
når kjøperne innfant seg. spansketida. Spanske skip kom til
Kon kurransen fra nord-ame- byen for å kjøpe klippfisk direkte
rikanske produsenter var tøff. fra kjøpmennene.
100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016

