Page 100 - Norsk Fiskerinaering
P. 100

Barken «Marie» var kalt opp
           etter Knudtzons første kone,
          kusinen Marie, som han giftet
            seg med i 1850, fem år før
        barken ble bygd. Bildet ble malt
            i Barcelona av Jose Pineda
         Guerrra i 1873 på oppdrag av
                    kaptein Bothner.




       ble «skrudd» (presset) ned
       i trekister med loddet blikk-
       kjerne.
          I 1890-årene hadde han
       en offentlig kjent formue på
       en milliard kroner i vår tids
       kjøpekraft, og mange har om-
       talt ham som Norges rikeste
       mann. Han hadde i tillegg
       betydelige reserver i utlandet.
       Han dominerte Kristiansund
       fullstendig, både politisk,
       økonomisk og kulturelt. Han
       var en føydal patriark; en
       samlende farsfigur. Han opp-
       hevet fiskernes leveringsplikt
       allerede i 1840.           Han drev også handel med   Klippfiskadel              herrer i overklassen, var
                                  komplementære varer. Knudt-  Et rigid klassedelt samfunn   en forutsetning for Kristian-
                                  zon handlet kort sagt med det   med en enorm arbeiderklas-  sunds klippfiskindustri, slik
       Patriark og konge          meste, utnyttet kapasiteten i   se, nesten ingen middelklas-  den ble organisert i sine
                                                             se og et fåtall dominerende
                                                                                        velmaktsdager. Klippfiska-
                                  frakt og omsetningsledd og i
       Dikteren Theodor Caspari   vertikal integrasjon ved å opp-
       kalte ham «mannen med lø-  rette offentlige dampskipsru-
       veansiktet». Andre har kalt   ter og å eie skog, sagbruk og
       ham kristiansundskongen el-  drive emballasjeproduksjon.
       ler rik-Knudtzon. De grepene   Mangelen på trekasser var
       som måtte til for suksess var   i perioder den begrensende
       først og fremst å ta i bruk ny   faktoren i eksporten. Han
       teknologi, representert ved   fulgte også «just in time»-
       valset stål, til lufttett embal-  prinsippet ved til enhver tid
       lasje for direkte eksport til   å kjøpe opp klippfisk i ulike
       Sør-Amerika, hurtigseilende   produksjonsstadier, slik at
       fartøy og nye transportruter.   fisken og kjøperen var moden
       Dernest inngående marked-  samtidig.
       skunnskap, samt fokus på     Klippfiskeksporten var
       salg og skreddersøm. Det   organisert som en nærings-
       gjaldt å kjenne kundens luner   klynge, der aktørene stimu-
       og ønsker. Riktig emballasje   lerte hverandre ved kreativ
       og detaljerte spesifikasjoner   konkurranse og stadig innova-
       måtte også til. Knudtzon   sjon i et organisk samspill.
       hadde et globalt korrespon-  Inngangsbilletten var å vise
       dent-nettverk.             seriøsitet og å ha nødvendig
          En annen viktig suksess-  finansiering på plass. Knudt-
       faktor var utvikling av nye   zon organiserte bankvesenet
       markeder takket være tilgang   i Kristiansund og garanterte
       på interne spanske og brasili-  personlig for innskuddene.
       anske utenriks-etterretninger.
       Som konsul for begge land
       visste Knudtzon når utvand-
       ring fra Europa til Sør-Ameri-
                                          Kristiansund tidlig på
       ka fant sted, og kunne stå klar   1800-tallet. De første tiårene
       med den foretrukne kvalitet       etter 1830 kalles gjerne
       når kjøperne innfant seg.   spansketida. Spanske skip kom til
       Kon kurransen fra nord-ame-  byen for å kjøpe klippfisk direkte
       rikanske produsenter var tøff.         fra kjøpmennene.



       100 "Norsk Fiskerinæring"  nr. 4 - 2016
   95   96   97   98   99   100   101   102   103   104   105