Page 98 - Norsk Fiskerinaering

HISTORISKE

Fiskerifolk

Nicolay Heinrich Knudtzon III:

Klippfisk, verdiskaping og samfunnsbygging

Nicolay Heinrich Knudtzon III var fremst i rek- spansk, brasiliansk og russisk liv, kunstforening, bredere
ken av dem som gjorde den norske klippfisknæ- visekonsul, storkjøpmann og gater og bedre brannvesen,
badehus og skole. Utenbys
skipsreder.
ringen til verdensomspennende handel. Han har Han var utdannet i Dan- var han blant annet sponsor
trolig vært Norges rikeste mann, utvilsomt Kristi- mark, Tyskland og Spania, og for Nansens polferd. Det han
ansunds store sønn og sponset blant annet polfer- omdannet familiefirmaet fra ikke rakk å støtte i sin levetid,
den til Fridtjof Nansen. konkursbo til milliardbutikk. brukte hans enke de neste
Dagens nærings livsledere har 40 årene på å fordele penger
Klippfisk er et norsk eksport- folketallet i byen seksdoblet. mye å lære av historien om til. Slumpen gikk til å bygge
produkt med opphav i Sør- Knudtzon tok i bruk ny teknol- Nicolay Heinrich Knudt zon III. Lunden kloster i Oslo. Men
Europa og Nord-Amerika. ogi, hurtigseilende fartøy og Det overskuddet Knudtzon det viktigste er at Knudtzon
Den mest ruvende skikkelse i nye transportruter. Han hadde skapte ved sine forretnin- sørget for arbeidsplasser og
klippfiskens historie ble født i inngående markedskunnskap ger finansierte det meste velferd til en stadig økende
Kristiansund 26. januar 1816. og utviklet nye markeder. Han i hjembyen: Eldreomsorg, befolkning. Forklaringen på
I løpet av hans levetid ble levde fra 1816 til 1895 og var vannverk, sykehus, kultur- hvorfor han lykkes ligger i den
beinharde kvali tetskontrollen
og merkevarebyggingen. De
viktigste innsatsfaktor ene
lå i hans kulturelle kapital:
nettverk, markedskunnskap
og overblikk.

Eventyrlig rik

Knudtzon organiserte et ver-
densomspennende eksport-
marked for norsk klippfisk.
Utviklingen av den nødven-
dige emballasjen kom som
resultat av anvendt forskning
og teknologiske nyvinninger.
Allerede i 1845 sendte Knudt-
zon den første ladningen med
klip pfisk fra Kristiansund di-
rekte til Havana på Cuba. Han
var først ute med regelmessig
oversjøisk fart til Vestindia
Ifølge forfatter Williamsen hadde forholdene for klippfisk-kjerringene på bergene mye til felles med slaveri. og Brasil, ved å løse embal-
Kjell Kring stad har spesialisert seg på slike historiske bilder og malte dette i 1991. Om vi ikke husker helt lasjeproblemet i fuktig varme.
feil henger det på kontor veggen til Anders Pedersen i Fjordlaks AS. Den ekstra tørre klippfisken

98 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016