Page 101 - Norsk Fiskerinaering

delen hadde hånd om alle væreierens kreditt, og fikk ta
produksjonsmidler; fisken, ut mat og redskap mot sik-
saltet, transporten og mar- kerhet i kommende sesongs
kedskontakten. Mønsteret ble fangst. En slik tilværelse var
sementert gjennom utallige vanskeligere å komme seg
gener asjoner. En bedriftseier ut av.
var alltid en fremmed, helst Noe av nøkkelen til å
en utlend ing. Janteloven var forstå hvorfor Knudtzon og
sterk. N. H. Knudtzon III så hans norske etterfølgere
nok på seg selv som kristian- gikk seirende ut og over-
sunder, men var totalt ulik det tok den mest lønnsomme
store flertallet i byen. Lokalt delen av klippfiskmarkedet i
liknet klippfiskindustrien mer Sør-Amerika, slik at mye av
på et føydalsamfunn enn på den nordameri kanske fisken
et kapitalistisk system helt heller ble solgt til Europa og
til 1900-tallet. Uten å dra til plantasjene, ligger i den Nicolay H. Knudtzon III sammen med sin første kone Marie og
sammenlikningen for langt, beinharde kvalitetskontrol- deres tre barn. Dette fotografiet ble tatt i 1855. Marie døde i 1870.
kan man finne likhetstrekk len og merkevarebyggingen.
mellom slavebefolkningen på Uten alliansen med kaffe- TIDSTAVLE
plantasjene i Brasil og klipp- frakterne i Hamburg hadde 1816: Født 26.januar.
fiskkjerringene i Kristiansund. dette neppe fungert. De tyske 1837: Faren dør, må lede firmaet.
Arbeidsfolket i elendige kår befrakterne i Hamburg hadde 1838: Spansk visekonsul.
var helt prisgitt sine Her- økonomisk egenin teresse i 1841: Overtar firmaet.
rer, men kunne også utvikle høyest mulig klippfiskkvalitet 1842: Med i Christiansunds Sparebanks direksjon.
stor lojalitet. Klippfiskar beid og dermed høyest mulig pris. 1844: Selger jernbanesviller til Skottland.
betydde kontante penger Høy varepris ga høy fraktpris. 1845: Eksporterer klippfisk i kasser direkte til Havanna.
i lønn og muligheten til å Derfor gjennomførte de hard 1846: 100 utskipninger.
velge sesongarbeid framfor vraking på eget initiativ. Dette 1847: Direktør både i Klubbselskapet og
årskontrakt som hustjener. gjorde at mindre ambisiøse Handelsstandforeningen. 1850: Gift 11.7. med
For fiskerne var dette an- og seriøse eksportører valgte Marie W. Knudtzon.
nerledes. De levde gjerne på frakt via England i stedet. 1850: Bystyremedlem frem til 1888.
1850: Først i Norge med regelmessig eksport av klippfisk
til Brasil.
1851: Betaler 1/3 av all skatt i Kristiansund.
1852: Brasiliansk visekonsul.
1854: Direksjonsformann i Sparebanken frem til 1892.
1856: «Marie» frakter 300 kulier til Cuba.
1857: Medeier Nerkrana. Starter dampskipsruter på
Nordmøre.
1860: Kjøper opp fiskevær på Averøy.
1861: Direksjonsformann i Spareskillingsbanken til 1886.
1862: Ordfører i Kristiansund.
1862: Stortingsrepresentant til 1864. Ridder av
St. Olavs Orden.
1863: Får etablert videregående utdanning i Kristiansund.
1865: Æresmedlem i Håndverkerforeningen.
1866: Medvirker økonomisk til sjøbrannsprøyte,
vannforsyning og bredere gater i Kristiansund.
1869: Første dampskipslast med klippfisk til Barcelona.
1870: Har inntekter tilsvarende tre ganger
kommunebudsjettet.
1870: Marie dør i barsel. Sønnen Nicolay dør 16 år
gammel.
1872: Gift 24.10. på Frei med Caroline Werring.
1873: Russisk visekonsul.
1874: Birkelunden bygges.
1876: Datteren Annas bryllup på Frei.
1878: Etablerer hjem for sjømannsenker.
1880: Dampskipene overtar eksporten.
1881: Sønnen Harald dør 23 år gammel.
1891: Kommandør av St. Olavs Orden.
1892: Leder Kristiansunds 150-års jubileum.
1895: Dør 28. januar, begravelse 11. februar. All kreditt gitt
til fiskerne ettergis.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 101