Page 135 - Norsk Fiskerinaering

Fisk og
Forskning

brukte Havforskningsinstitut-
tets Tore Strohmeier det meste
av sitt foredrag til å snakke om
mu lighetene for oppdrett av
sekkedyret gulsjøpung med et
lignende formål. Det er frem-
deles håp i havet.

Vil ta større risk

Av en tre dagers konferanse
som markerte 10 år med
havbruks forskning med tre
plenumssesjoner og 120
prosjektpresentasjoner, fikk
vi altså med oss et bitte lite
knippe, og med mest vekt
på en. Samtidig hørte disse
fire-fem med til forskningen
som har fremtiden for seg.
Den siste plenumssesjonen
på Scandic Havet dreide seg
først og fremst om «Havbruk
2». Der kunne man blant an-
net ta hensyn til evalueringene
av «Havbruk 1». Den eksterne
evalueringen fra Oxord Rese-
arch ga programmet et svært
godt skussmål, med gode re-
sultater og kunnskap som når
næringen. Men det ble også
pekt på manglende risikovillig-
het, for lite bredde og tematisk
utålmodighet.
— Nye satsingsområder
Forskningsleder Aleksander Handå i SINTEF Fiskeri og havbruk AS leder både MACROSEA, en ny blir styrking av havbrukstekno-
kunnskapsplattform for industriell makroalgedyrking og har ledet EXPLOIT, som har dreid seg om å utnytte logien, lavtrofisk havbruk og
næringssalter fra fiskeoppdrett til annen dyrking. Han har et tett forhold til tang og tare. samfunnsforankring som tverr-
gående tema. Så vil vi tilstrebe
større forskningsrisiko og
ransen da han ble frontet på ter i form av partikler som er mens taren vokser om våren åpne for spenstige ideer, sa
TV2 med tunge, dryppende mest interessant. og helst bør høstes om som- programstyreleder Aud Skrud-
tangklaser i hendene og det Forsøkene viser at nedfallet meren. Muligheten er der land til slutt. Det er alt kjent
glade budskapet om fire mil- avtar så raskt et blåskjellan- likevel, men jeg tror man bør at QuantEscape får forske
lioner tonn dyrket tang og tare legg trolig må legges svært ha en realistisk oppfatning videre takket være en samlet
innen 2030. Under innlegget tett på laksemerdene om man av nivåene, sier Handå. Han bevilgning fra «Havbruk 2» og
om multitro fisk akvakultur i skal få nytte av saltene. For hadde likevel noen kort til i Miljøforsk. MACROSEA, den
Norge ryddet han likevel plass de løste næringssaltene, som ermet for å øke forsyningsgra- nye kunnskapsplattformen
til en god del nøkternhet med kan nyttiggjøres av tang og den i Norge og gjerne gi mer ledet av Aleksander Handå,
tanke på nytten av å kombi- tare, registrerte man at taren fôrråstoff å ta av. har fått støtte til akvatisk bio-
nere laks, skjell og makroal- vokste dobbelt så raskt nær — I tillegg til å jobbe med masseproduksjon av nye arter.
ger. Som en del av EXPLOIT- oppdrettsanlegget som 200 tare, kan vi jobbe mye med NTNU har fått åtte millioner
prosjektet hadde man satt ut meter unna. Også her blir det bunndyr. Børstemark er på kroner til et nytt prosjekt ledet
tomme merder med blåskjell, et spørsmål om taredyrkingen listen over neste generasjon av Tone Osmundsen, som vil
kamskjell og tare 100 meter kan trekkes unna oppdretts- marine ingrediens er. Bør- ta skikkelig tak i bærekraft-be-
og 200 meter fra et anlegg anlegget og likevel oppnå stemark kan resirkulere fett grepet, studere bruk og stan-
utenfor Florø. Og på referan- nitrogen- og fosforgevinst. Så og protein fra oppdrett-slam. darder i dag og prøve å utvikle
sestasjoner 1 og 2 kilometer i hadde Handå en utfordring til: Markene kan deretter tas inn i nye bærekraftindikatorer. Det
hver retning fra anlegget. For — Fôrbruken i matfisk- fôrproduksjonen, sa Handå til årlige budsjettet til «Havbruk
blåskjellene er det næringssal- oppdrett er størst om høsten, forsamlingen i Bodø. Deretter 2» er 160 millioner kroner.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 135