Page 133 - Norsk Fiskerinaering
P. 133

Fisk og
                                                                                                 Forskning



         sensasjonspreget, og får tro-  mende slipper å tenke på
         lig mer påvirkningskraft. Når   villaksen. Neste dag dreide
         dette kobles til en allerede   mye av aktiviteten i samme sal
         eksisterende miljødebatt, blir   seg om villaks kontra opp-
         debatten bredere. Når det   drettslaks, med 13 presenta-
         gjelder politikk og næring, er   sjoner om emnet. Flere var fra
         det mer knyttet til politiske   kunnskapsplattformen Quan-
         hendelser og næringsrappor-  tEscape, der Norsk institutt for
         ter, og det leses helst av dem   naturforskning (NINA), Hav-
         som allerede har en interesse.   forskningsinstituttet, Nofima
         At ulike parter bruker det noe   og CIGENE — på oppfordring
         vage bærekrafts-begrepet, tror   fra Forskningsrådet — har gått
         jeg tilslører debatten. Samtidig   sammen om å fastsette den
         er det et uttrykk for at dette   genetiske effekten av rømt
         er en kompleks virkelighet å   oppdrettslaks på vil laks.
         gå inn i også for journalister.   Da norske QuantEscape
         Totalbildet mangler i en del   fant genet som bestemmer
         tema og kontroverser, og blir   tidlig eller sen kjønnsmod-
         veldig fanget av miljødebatten   ning, førte dette til noe så
         der bære kraftbegrepet står så   sjeldent som førstesiden i
         sentralt, svarer Schei Olsen   det ledende forskningstids-  Dette er ikke et settefiskkar! I små bekker og elver blir det en annen
         fra NTNU. STARR sluttføres   skriftet «Nature». På sikt vil   sak å skaffe seg mat for laks og lakseyngel. Dessuten er predatorene
                                                               i miljøet, ikke utenfor nota eller karet. I QuantEs cape lagde man
         i 2017.                    det føre til bedre avl. I den   kunstige bekker for å undersøke hvordan villaks, hybrider og
                                    hjemlige miljødebatten har   oppdrettslaks klarte seg.
                                    det vakt mer oppsikt at andre
         Fruktbare rømlinger        QuantEscape-forskere har   i Bodø ga også et innblikk i   hybrider — hadde høyere
                                    dokumentert stor gene tisk
         Presentasjonsprogrammet på   innblanding av oppdrettslaks-  virkningen av oppdrettsarv i el-  rate enn villfisk. Robertsen og
         Kulturhuset Stormen favnet   gener i norske lakseelver. Det   vene. Grethe Robertsen, også   hennes forskerkolleger hadde
         langt mer enn oppdrett i   er signifikant innkrysning i 51   fra NINA, la først frem forsøk   også satt ut yngel av ulikt
         media. Hele programmet var   av 109 undersøkte bestander.   på metabolsk rate i egg og yn-  opphav i kunstige bekker.
         viet forskning på samfunn,   NINA-forskeren Sten Karlsson   gel av ulikt opphav. Metabolsk   — Tilstedeværelse av
         forvaltning og marked — inklu-  gjorde greie for dette og viste   rate går på evnen til stoffskifte   hybrider har negativ effekt
         sive møteleder Frank Asches   at det er Hordaland og Troms,   og vekst, men høy metabolsk   på overlevelsen til vill yngel.
         beregning av hvor mange lus   etterfulgt av Nordland, som   rate vil også kunne innebære   Yngeltetthet og mattilgang
         per laks en oppdretter kan ta   har størst innkrysning.   sosial dominans. Egg og yngel   ser ikke ut til å virke inn på
         seg råd til dersom vedkom-   Men powerpoint-stafetten   av oppdrettsfisk — og av   resultatet, sa Robertsen. Hun
                                                                                         antydet at nettopp hybridenes
                                                                                         evne til å dominere, kunne
                                                                                         være en medvirkende årsak.
                                                                                         Prosjektet er ikke ferdig.
                                                                                            Oppdrettslaksens appetitt
                                                                                         og vekstevne sto også sentralt
                                                                                         i pre sentasjonen til Havfors-
                                                                                         kningsinstituttets Monica F.
                                                                                         Solberg. Hun har ledet arbei-
                                                                                         det med å dokumentere at det
                                                                                         vekst- og bunnlinje vennlige
                                                                                         avlsarbeidet har en skygge-





                                                                                         Monica F. Solberg i
                                                                                         Havforskningsinstituttet har
                                                                                         forsket på redu sert overlevelse
                                                                                         hos avkom av oppdrettslaks
                                                                                         som en del av Quant Escape-
                                                                                         programmet. QuantEscape hadde
                                                                                         en rekke presentasjoner under
                                                                                         «Havbruk 2016». Programmet
                                                                                         blir videreført gjennom Forsk-
                                                                                         ningsrådets «Havbruk 2».



                                                                                    "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016  133
   128   129   130   131   132   133   134   135   136   137   138