Page 130 - Norsk Fiskerinaering

— På den ene siden finner
vi miljø- og konspirasjonsal-
liansen. Den består gjerne av
journalister, privatpersoner,
sportsfiskere, ulike interes-
seorganisasjoner og enkelte
politiske partier. Her dreier
fortellingen seg om en mil-
liardbransje som ved hjelp av
korrupte politikere får lov til
å ødelegge våre fjorder. De
retoriske grepene omfatter ord
som kloakk, gift, spesialavfall
og konspirasjon, forteller Os-
mundsen. Men den oppdretts-
fiendtlige alliansen har en
motpart. Nærings- og matpro-
duksjonsalliansen, med både
ministre, næring, advokater
og de fleste politiske partier
på laget — og til og med noen
av de største miljøvernor-
En annen forståelse av mediebildet: Ordskyer viser hvilke ord som blir mye og litt mindre brukt i utvalgte ganisasjonene.
tekster. Slik ser det ut i norske aviser om havbruk; bærekraft, fiskeriminister og luse middel når høyt opp. — Hos denne alliansen er
(Foto: HMS) grunnfortellingen: «Næringen
redder verdens befolkning. All
menneskelig aktivitet påvirker,
sammen med en miljøramme/ debatten om lakseoppdrett. (7,3%). Forvaltningen sto bak men det offentlige Norge tar
miljøagenda hvor bærekraft- Utgangspunktet var det 5,1 prosent, mens advokatene miljø på alvor». I de reto-
begrepet blir sentralt. Denne samme: artikler fra årene tok seg av den siste prosenten riske grepene brukes ord og
spinner videre og eskalerer 2012, 2013 og 2014 i avisene (1,1%). Søylediagrammene begreper som sulten verdens-
gjerne etter at de politiske «Dagbladet», «Dagens Næ- som følger viser ikke over- befolkning, lokale jobber og
beslutningene er tatt. Debat- ringsliv», «Klassekampen», raskende at holdningene i lokalsamfunn, vekstpoten-
ten er flyttet ut av den politiske «Nordlys», «Adresseavisen», debatten varierer sterkt. Men sial, grønn vekst, akseptabelt
sfæren og over i en større «Bergens Tidende», «Lokala- i STARR-prosjektet har man fotavtrykk, innovasjon og «tar
miljødebatt som drives frem visa Nord-Salten», «Finnmar- gått videre og identifisert miljøutfordringene på alvor»,
av media og interessenter i ken» og «Sunnmørsposten». gjenkjennelige allianser og forklarer Osmundsen og gir
debatten, sier Schei Olsen. Men i dette tilfellet var det 273 storylines som dominerer flere eksempler på sitater fra
Nettopp «bærekraft»-ordet ser kronikker og debattinnlegg debatten. to frontskrigen.
ut til å ha fått en spesiell rolle. som ble gått etter i sømmene.
I begynnelsen av presentasjo- Det viste seg at disse i grove
nen viser NTNU-forskeren en trekk tok for seg tre hoved-
ordsky der «bærekraft»-ordet temaer: sjømat som sektor,
fremstår som det kanskje aller oppdrett som virksom het og
hyppigste av ordene i disse laks som mat og dyr. Osmund-
sakene. Samtidig fremstår sen stilte seg også spørsmålet
det vagt, preget av hva den om hvem som deltok.
enkelte bruker velger å legge — Det viste seg at pri-
i det. vatpersoner er den største
gruppen dersom vi slår
sammen privatpersoner og
De steile frontene sportsfiskere, opplyste NTNU-
forskeren. De private utgjorde
Men nyhetsartiklene var en femdel av bidragsyterne.
ikke det eneste som ble lagt Grup pene forskere/eksperter
under lupen, og Marit Schei og politiske partier sto ganske
Olsen heller ikke den eneste likt med 16-17 prosent hver.
representanten for STARR. Journalister skrev litt over 12
Seniorforsker på NTNU, Tonje prosent, noe mer enn organi-
Osmundsen, leder STARR- sasjonene. Næringen sto for Slår man sammen sportsfiskere og andre privatpersoner, har disse flere
pros jektet og presenterte 8,8 prosent, som ikke var så kronikker og leserinnlegg i avisene enn både forskere, politiske partier
analysen av den offentlige veldig mye mer enn ministrene og journalister (hver for seg).

130 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016