Page 131 - Norsk Fiskerinaering

Fisk og
Forskning

negative posisjonen uttrykkes og klisjeene. Dersom Morten
mer eksplisitt, og det kobles Strøksnes kan fremstå som
på den gener elle miljødebat- en oppdret thater, gjør han det
ten, svarer Schei Olsen før fordi han bruker veldig sterke
Tonje Osmundsen tar for seg bilder som gjentas over tid.
debattinnleggene — forbe- Disse brukes også av mange
redte artikler på mellom 300 andre. Nettopp dette gjør det
og 5.000 ord. mulig å snakke om en al-
— Der finner vi at 36 pro- lianse.
sent av innleggene er implisitt — Samtidig nevner du
eller eksplisitt positive, mens to miljøvernorganisasjoner
litt over 50 prosent er nega- — Bellona og WWF, som
tive. Forskerne og forvalterne plasseres i den andre og
beveger seg mer i nøytral næringsvennlige alliansen.
sone, men er gjerne heller — Jeg har ikke mange
implisitt positive enn negative. eksempler fra dem, men de
Temaene kan deles i tre. Vi har helt bevisst og offentlig tatt
har sjømat som økonomisk et valg om å løse problemene
sektor, med vekt på eierskap ved å samarbeide med næ-
og betydning for lokal sys- ringen. Dermed ender de opp
selsetting. Så har vi lakseopp- på den andre siden i forhold til
drett som virksomhet; hvem rene kritikere som Miljøpartiet
driver den og tjener på det, og De Grønne og lokallagene til
hva fører den til, blant annet Naturvernforbundet.
i form av påvirkning på miljø. — Har disse sterke mot-
Det siste temaet er laks som setningene og det tofronts-
mat og dyr. Den debatten som pregede debat tklimaet å
tar av, er den som dreier seg gjøre med problematikken
om lakseoppdrett som virk- rundt havbruk, eller like mye
somhet og der miljøfaktorene å gjøre med generell polari-
gjerne kombineres med at det sering i samfunnsdebatten
er noen som tjener gode pen- på nettet og ellers?
ger på å produsere i allmen- — Det er et tema som
Leder av STARR, Tonje C. Osmundsen (til venstre) og forsker Marit ningen, svarer Osmundsen. diskuteres, men jeg har ikke
Schei Olsen, presenterte undersøkelsene av oppdrett i norske medier Polariseringen og dannelsen grunnlag for å si det selv.
og tok seg tid til intervju med «Norsk Fiskerinæring». Bak skimter vi av de nevnte alliansene med Miljø er en tematikk som er
hovedarenaen for «Havbruk 2016», Scandic Havet. (Foto: HMS) sine retoriske grep får en del komplisert og innebærer mye
interessante følger. usikkerhet. Dette gjør det van-
— Storbyjournalisten fra skelig å diskutere uten at man
Tre temaer fet er det ganske god balanse Bergen snakker gjerne det forenkler betraktelig. Dette
kan være noe av forklaringen
samme språket som fiskeren
Begge de to NTNU-forskerne mellom artikler som kan sies fra Gåsvær. De bruker de på alle gjentagelsene i disse
presenterte altså resultater fra å gi et positivt inntrykk og de samme bildene, analogiene alliansene. Man velger en bit
STARR-prosjektet i Bodø og som er mer negative. Faktisk
oppnådde slik sett sine «15 er det noen flere positive, men
minutes of Forskningsråds- en god del av dette dreier
fame». I tillegg har vi her i seg om informative og tallrike
«Fisk og Forskning» gjengitt artikler fra nærin gen, gjerne
det vi kan kalle en «nøtteskall- gjengitt i «Dagens Nærings-
versjon» av presentasjo nene. liv». Det politiske stoffet er
Slik sett er det bare å løpe begge deler. De negative
videre til en av de over 120 miljøartiklene har nok større
andre presentasjonene. Men påvirk ningskraft fordi man bru-
vi velger heller å gi litt plass til ker kraftigere virkemidler; den
en, og avtaler et felles intervju
med Osmundsen og Schei
Olsen etter presentasjonene.
Norske aviser i papirform.
Der våget vi oss på å stille det «Dagbladet» markerer seg med
store spørsmålet om hvilket mye stoff om laks og helse. Det
bilde det egentlig gis av opp- er grunn til å tro at vår andre
drettsnæringen i avisene. store tabloid-avis, VG, kan ha en
— I det redaksjonelle stof- sammenlignbar profil.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2016 131