Page 32 - Norsk Fiskerinaering

Den nye læreboka
Når jeg tar med historien om silda,
er det fordi den er første kapittelet
i en ny lærebok om fiskeriforvalt­
ning. Det kom etterh vert unge og
kunnskapsrike havforskere inn på
HI, som forsto mye mer av livet i
havet. De visste at om man skulle
bygge opp igjen sildebestanden,
måtte det veldig sterk lut til. Derfor
ble silda fredet i nesten 20 år, og
bestanden bygget seg opp igjen.
Det er en suksesshistorie for nor­
ske havforskere og norsk fiskerifor-
valtning. Norges Fiskarlag presset
på i hele fredningsperioden for å
åpne sildefisket igjen. De mente at
vi kom til å miste markedet om ikke
man fikk fiske sild. I dag vet vi at
Norges Fiskarlag tok feil. Markedet
var der da silda kom tilbake. Det
man videre erfarte var, at når man
«Min far ga Einar Gerhardsen og Arbeiderparti­regjeringene i de første tiårene etter krigen skylden har bygget opp stor overkapa sitet
for sildekollapsen. De tillot jo alt yngeldrapet», forteller Knut Arne Høyvik. Her regjeringen i 1948. Ved må man bygge kapasiteten ned
bordenden «landsfader» Gerhardsen. Som nummer fire ved bordet, regnet fra venstre, kjenner noen igjen. Man må skrote fiskebåt er og
sikkert igjen ver dens første fiskeriminister, Reidar Carlsen. lukke døren for nye utøvere.
Etter hvert ble alle fiskeslag
kvoteregulert. Fiskerne fikk nå hver
så mye yngeldrap. Far hevdet strategi som var hovedårsaken til sin lille andel av fellesressursen —
videre at mange fiskere advarte sildekollapsen. I tillegg var det en en kvote. At det var de som drev
mot utviklingen. Han ble forban­ stor kapasitetsvekst i sildeflåten fiske som fikk denne retten, er vel
net når noen beskyldte fiskerne for utover på 1950-tallet. I den offisi­ bare rimelig og rettferdig. Hva var
sildekollapsen. elle fiskeristatistikken fra Statistisk alternativet? Hvordan skulle man
Finn Devold hadde en høy Sentralbyrå, kan man se utviklin­ ellers ha organisert næringen?
stjerne blant de som fisket sild. gen i fangstkapasitet og deltakelse
Med fartøyet «G.O.Sars» var det i vinter sildfisket. I 1952 deltok
han som fant silda hver vinter når 23.552 mann og 430 snurpere. I
den var på vei inn til kysten. Devold 1958 var det hele 27.073 mann, Store forventninger
var ikke bekymret for fisket etter og tallet på snurpere hadde øket Etter min mening har Stortin­
sildeyngel i det hele tatt, men tok til 580. Den samme økningen get god kontroll over våre felles
dessverre helt feil. Fisket etter kan man se for drivgarn, som var fiskeressurser, på vegne av folket.
sildeyngel ga dødsstøtet til sildebe­ den andre viktige bruksklassen i Politikerne har vide full makter til å
standen. sildefisket. regulere og organisere fisket, slik
På møtet i Ålesund deltok også
den legendariske basen og fiske­
båtrederen Hans O. Vindenes fra
Hordaland. Han var svært uenig i
fisket etter sildeyngel, og slo i bor­
det under møtet: «Drep ein lamma,
får ein ikkje sauer», var den klare
beskjeden fra Vin denes.
Han fikk rett. Noen få år et­
terpå var sammenbruddet i silde­
bestanden et faktum. Naturen
spilte ikke på lag; det må under­
strekes. Men det var selvsagt
en helt meningsløs forvaltnings­

I 1969/70 var det slutt. Havet var
likevel ingen Sareptas krukke. Silda
forsvant og måtte totalfredes i mange
år. Her et bilde fra sildefisket i 1969.

32 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2017