Page 130 - Norsk Fiskerinaering

Fra torskesluk

til laksehjerte

Norges forskningsråd er vår største pengesekk
og viktigste sen trale ressurs innen forskning og
utvikling. Forskningsrådet støtter flere tusen pro-
sjekter og holder over hundre ulike pro grammer
i gang. Mange er helt fiskefrie, en god del har
på ulike måter med fisk og næring å gjøre. Noen
dreier seg først og fremst om fisk og sjømat. Vi ser
på noen prosjekter disse valgte å støtte før 2017
Denne gangen var tanken sekkene før jul: Marinforsk,
å trekke frem noen nye Havbruk2 og Polarprog. Alle kom i gang.
tildelinger fra Forsknings- sendte ut pressemeldinger
rådet. Altså FoU-prosjekter om tildelingene. Hva dras egentlig på land ske Tasmania, New Zealand,
som fikk støtte fra Norges Enkelt er det likevel ikke. av haspelsnelle-eierne? Hva USA, England, Tyskland og
forskningsråd like før jul. Helst bør man ha fått med med de matfiskglade togarns- Danmark er med. USA, New
Trolig hadde det vært let- at Havbruk og Maroff har besitterne, turistfiskerne og Zeal and og Australia er blant
tere å spore julenissen. spleiset på noen prosjekter. fiskeglade asylsøkere? Hives landene som har kommet
Litt av utfordringen er at Ellers vil søkerne gjerne det mye ut igjen, blir det mat lengst i kar tlegging og regule-
Forskningsrådet tross alt vinne gehør hos fagfolket, av det hele og hvordan veier ring av fritidsfisket. Sjelden har
er For skningsrådet. Årlig har ofte utenlandske part- man egentlig fiskelykke? norske dorgesnekker og sluk-
fordeles vel ni milliarder nere, og tekster og titler blir Kanskje er det vanskelig å kast fått større internasjonal
kroner til for skning og inno- gjerne på engelsk. Prøver få skikkelige svar på alle disse oppmerksom het.
vasjon. Ren prosjektstøtte man å søke på disse får spørsmålene. Men frem til i — Norge kan trolig ha
er bare en del av dette, man ofte ikke treff i det hele dag har vi knapt prøvd, med noe å hente fra land som
men vi snakker om støtte tatt. unntak for turistfisket og litt USA og New Zeal and. Vil
på over en milliard til rundt Forskningsrådet bruker spredte forsøk ellers. Nå star- deltagerne derfra også
fem tusen ulike prosjekter. mye ressurser på for- tes en omfattende kartlegging kunne ha noe å hente av å
Disse finansieres gjennom midling. Noen prosjekter av fritidsfisket i Norge. Midler være med?
forskningsprogrammer og trekkes også frem. Men de fra Forskningsrådet er forutset- — Ja, vi ser på nye me-
andre ordninger. Prøver fleste er i liten grad tilgjen- ningen. Havforskningsinstitut- toder som kan ha interesse
vi å lete blant forsknings- gelige dersom man ikke tet (HI) sitter ved årene, men utover Norge. I tillegg har de
programmene er det svært er innviet fra før eller gjør har med seg fire andre norske testet en del av det vi skal
mye å velge mellom, og de en kraftanstren gelse. Det og hele ni utenlandske institu- bruke også. Så dette går
fleste er fiskefrie. brukes kort og godt ikke sjoner ombord. Både austral- begge veier, svarer Havfors-
På programnettsiden ressurser nok på denne
får vi opp 115 treff. Disse biten. Nettsidene er ikke
omfatter rom forskning og oversiktlige nok — delvis
kjønnsbalanse i toppstillin- fordi aktivitetsni vået nesten
ger, samfunnsutviklingens sprenger grensen for hva
kulturelle forutsetninger man gi oversikt over. Mange
og synkotron- og nøytron- av titlene gir ingen mening
forskning. Noen er i et dersom man ikke kjenner
grenseland rent fiskemes- fagfeltet. Det burde de,
sig. BIONÆR, som skal tross alt.
utløse forskning og innova- Dette kommer fra fel-
sjon i biobaserte nærin- lesskapet og må kunne
ger, er ellers et program formidles til den interesserte
vi har skrevet om før. Vi delen av offentligheten —
har denne gangen rettet på norsk. Her blir det først
oppmerksomheten mot tre og fremst fritidsfiskeforsk-
andre, svært blå program- ning, laksehjerter, tarebåt Ute på bryggekanten sitter vesle Knut! Og alle vennene hans. Norge
mer som åpnet en av og krilltettsteder. er et av landene med mest fritidsfiske i forhold til folke tallet. Oftest
begynner man som barn — noen ganger i barnehagen eller på skolen.

130 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017