Page 133 - Norsk Fiskerinaering
P. 133

Fisk og
                                                                                                 Forskning



                                                                                         me og gener, og studere ulike
                                                                                         vekstfremmere og hvordan
                                                                                         disse slås av og på i de ulike
                                                                                         tilfellene. Verktøykassen man
                                                                                         tar i bruk underveis omfatter
                                                                                         mikroskopiske teknikker, mo-
                                                                                         lekylærbiologi og molekylær-
                                                                                         virologi. Og så vil man
                                                                                         bruke den alltid forsøksparate
                                                                                         zebrafis ken som modell. Per i
                                                                                         dag ser Evensen for seg ulike
                                                                                         forklaringer. En kan være at
                                                                                         viruset klarer å slå av disse
                                                                                         vekstfremmerne.
                                                                                            — Er målet å få bedre for-
                                                                                         ståelse av lakseorganismen,
                                                                                         eller kan vi også se for oss
                                                                                         en praktisk betydning?
                                                                                            — En anvendelse ville
                                                                                         jo være det ultimate. Desto
                                                                                         bedre vi forstår disse meka-
                                                                                         nismene, dess mer sannsynlig
         I kampen mot lakselus brukes legemidler som får konsekvenser for livet rundt oppdrettsanleggene. Lege-  er det at vi kan være i stand til
         midlene som brukes mot lakse lus kan hindre skalldannelse også hos øvrige krepsdyr. Det IRIS-ledede   å påvirke helingen. Dette kan
         PestPuls-prosjektet skal finne ut hvordan kombinasjoner av kjemikalier påvirker dypvannsreka.  dreie seg om at vi klarer å slå

                                                                                         på vekstfremmende proses-
                                                                                         ser i syk fisk eller at vi finner
         fire innovasjonsprosjekter i   ter at den f.eks. har vært utsatt  mene og hvorfor den ikke blir   måter å hemme viruset på.
         næringslivet, som f.eks. Senja   for en virusinfeksjon, sier pro-  det i tilfellet hjertesprekk, sier   — Er det mulig å tenke
         Akvakultursenters kontroll av   fessor Øystein Evensen ved   Evensen.           seg en overføringsverdi til
         kjønnsmodning hos rognkjeks,   NMBU Veteri nærhøgskolen.   For å forstå disse forløpene   menneskekrop pen?
         invitert til forhandlinger. Her   Han leder prosjektet som   vil man gå dypt inn i organis-  — Det er kanskje å strekke
         ser vi denne gangen litt nøy-  bærer den forlokkende tittelen
         ere på et forskningsprosjekt   «Viral myocarditis and rege-
         som ledes av NMBU fra Oslo.   nerative mechanisms of the
         Det er snakk om en hjertesak   salmon heart». Heldigvis er
                                    han også i stand til å forklare
                                    hva det dreier seg om, og at
                                    det ikke er alltid laksen greier
         Når laksehjertet           å gjenopprette skaden.
                                      — Hvis laksen er rammet
         heles                      av sykdommen hjertesprekk,
         Rettere sagt dreier det seg   klarer den ikke å hele hjertet.
         om heling av hjertemuskelen   Skadene varer ved, og på et
         hos fisk. Hos mennesker og   gitt tidspunkt sprekker faktisk
         mus er det ikke noe håp, med   hjertet, oftest forkammeret.
         et lite unntak for nyfødte mus,   Dersom den er rammet av
         om heling dersom hjertevevet   pankreas eller av hjerte- og
         skades. Da blir vi gående med   skjellettmuskelbetennelse,
         arrvev.  Det er noe av proble-  blir hjertet fint igjen. Vi stiller
         met dersom man blir rammet   spørsmålet om hvorfor skaden
         av hjerteinfarkt.  Hos fisk, laks   heles ved de andre sykdom-
         inkludert, er det anner ledes.
         Fisk kan helbrede hjertet sitt
         gjennom hele livet.
           — Vi vet ikke helt hvorfor   Fiskehjerter har en fantastisk
         det er slik. Kanskje skyldes     evne til å hele seg selv. Vi
         det at vi snakker om en en-    mennesker kan ikke oppvise
                                         noe lignende. Men rammes
         klere livsform. Kanskje er det   oppdrettslak sen av hjertesprekk
         fordi fisk vokser gjennom hele   — som her — er løpet oftest kjørt,
         livet. Uansett vil laksen kunne   med et blodig, dødelig utfall.
         få tilbake nytt, fint hjertevev et-  Hvorfor? (Foto: NMBU)



                                                                                    "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017  133
   128   129   130   131   132   133   134   135   136   137   138