Page 135 - Norsk Fiskerinaering

Fisk og
Forskning

av det man bestreber seg på
å oppnå. Sam menstilling av
delprosjektene og evaluering
av totalkonseptet vil skje i
2019. Interessen for prosjek-
tet er allerede svært stor.

Når krillen
samler seg
Det er i grunnen rimelig man-
ge Forskningsrådsprogram- Ekkogram av gigantsverm med krill. De vertikale strekene over svermen viser angrep av hval, sel og pingvin.
mer som har begunstiget pro- Å snakke om krill byer er på ingen måte å overdrive. Her et utdrag fra toktdagboken fra Antarktis 8. februar
2016: «Etter at stormen løya, dukka det opp nokre gigantsvermar med krill. Meir enn vi nokon gong har sett.
sjekter som har interesse for Om vi førestiller oss svermen i Bergen, hadde han strekt seg frå Fjøsanger til Nordnes! I og med at svermene
fiskeri- og hav bruksnæringen. gjerne er 100 meter dype, hadde den fylt Bergensdalen godt opp langs fjellsida til Fløyen og.» (Ill: HI)
Vi runder av med Polarprog,
der man bevilger støtte til
fem forskerprosjekter som gir kningsinstituttet. Prosjektet mengden av krill i området millioner kroner fra Polarprog,
kunnskap om Antarktis lengst bærer det klingende navnet er mer bestemt av krillens har instrumen tleverandøren
sør. Ett har krillstimene i siktet. «From swarming behaviour to adferd, må kanskje det lokale Nortex som partner, og invol-
— Fiskeriet etter Antark- trophic interac tions: forecas- uttaket begrenses. Prosjektet verer vitenskapelig personell
tisk krill i Sørishavet foregår i ting Dynamics of Antarctic krill bygger på HI’s eksisterende fra Havforskningsinstituttet,
prak sis i mindre områder, der in ecosystem hotspots using krillovervåking i området, Florida International University
konsentrasjonene av krill ofte behaviour-based models.» men vil supplere med data fra og British Antarctic Survey.
er langt høyere enn i område- Fremgangsmåten er å akustis ke rigger som vil ut- Dersom vi holder på julenis-
ne rundt. Disse «hotspot»-om- studere samspillet mellom plasseres for lengre perioder. sebildet, nådde han sannelig
rådene har ikke nødvendigvis adferd og hydrogra fi. Tanken Prosjektet er innvilget ca. åtte Sydpolen også.
alltid høye konsentrasjoner av er å bruke resultater fra ek-
krill, men sannsyn ligheten for kolodd og strømmålere til å
å treffe på store og tette stimer utvikle modeller for hvordan
virker å være høyere her. Vi konsentrasjonene av krill
har etter hvert fått en viss for- varierer med strømforhold
ståelse for hvilke områder som og andre faktorer. Målet er
er slike «hotspots», men vi å bruke disse model lene
mangler kunnskap om hvorfor til å forbedre forvaltningen
det er slik. Strømforhold betyr av krillressursene. Dersom
en hel del, men sannsyn ligvis strømforhold fører til at stadig
har også adferden til krillen ny krill tilføres «hotspot»
mye å si, forklarer forsker kan kanskje grensen for det
Thor Klevjer på Havfors- lokale uttaket økes. Dersom

Daglig leder Svein Knudtzon Waagbø i Møre Maritime foran tegning er
som en gang vil kunne manifestere seg i en spesialbåt for tare.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2017 135