Page 41 - offisersbladet 03 2013

Leserbrev

DANNEt FoR volDSutøvElSE

Forsvaret er ikke alene om å tilby lederutdanning på bachelornivå. Er krigsskolenes
utdanning egentlig nødvendig for offisersstanden?

Regjeringen la 1. mars frem Meld. St. 14 Kompetanse for en ny tid.
Meldingen tar for seg utfordringer i forsvarssektoren knyttet til å
rekruttere og beholde personell med den nødvendige kompetansen,
hvilket er og vil være avgjørende for norsk stridsevne i fremtiden.
Per i dag har fl ere avdelinger en utilfredsstillende tilgang på
kompetanse. Følgende kommer blant annet til uttrykk i enheter i
Sjøforsvaret hvor fartøy med besetning på over tretti personer ikke
kan løse oppdrag på grunn av én enkeltmanns magesjau. Løsningen
skisseres som fokus på å utnytte mangfoldet i samfunnet og vil i stor
grad bestå i rekruttering av sivilt utdannet personell til stillinger i
Forsvaret. Av meldingen fremgår det at sivil rekruttering først og
fremst er tiltenkt spesialiststillinger som fordrer særskilt fagkom-
petanse, eksempelvis innen IKT, logistikk, økonomi med mer.

På meldingens side 9 står det imidlertid skrevet følgende:
”… Forsvaret kan ha behov for å utdanne færre befal på bachelor-
og masternivå gjennom det interne utdanningssystemet.” Uten å
over-analysere kan dette tolkes dit hen at også de tradisjonelle
militære offi serene i fremtiden vil kunne være utdannet ved sivile
institusjoner. Uavhengig av den opprinnelige tanken bak sitatet vil
det i lys av meldingen være naturlig å spørre seg om hvorvidt også
de militære generalistene, lederne i striden, kan rekrutteres fra det
sivile arbeidsmarkedet. Med andre ord: Kan militær ledelse læres
ved BI? Mitt svar er uten tvil et nei. Dette på tross av at det fi nnes
fl ere gode argumenter for å si det motsatte.
Bruk av sivilt utdannede som militære ledere vil både kunne være
økonomisk besparende og gi et friskt pust av nytenkning i Forsvaret. et resultat av dyptgripende personutvikling gjennom utfordring,
Allikevel veier ikke dette opp for profesjonspakken man får tilbakemelding og støtte. Den dyktige lederen og forvalteren av
gjennom det militære utdanningsløpet med befals-og krigsskole. voldsmakt er en fortjeneste av streng seleksjon og omfattende
kvalitetssikring.
Utdanningen ved krigsskolene omtales ofte som en dannelsesreise,
et begrep som til tross for sin klisjéaktige fremtoning i stor grad er Videre er ikke krigsskolene bare individuelle læringsarenaer, men
berettiget. Men hvorfor er det slik? Hva er det som gjør et treårig debattfora hvor eldre og erfarne offi serer kan dele erfaringer med de
bachelorløp ved en krigsskole til en dannelsesreise så vel som en yngre, og vice versa. Dannelsesreisen blir således ingen ensom ferd,
utdanning? Først og fremst har krigsskolene et stort fokus på å men en gruppereise gjennomført av likesinnede hvor destinasjonen
innprente de nødvendige holdningene. Militære kunnskaper og er kollektiv utvikling av individuell karakter. Jeg vil slett ikke hevde
ferdigheter vil ikke bare være utilstrekkelige, men regelrett livsfar- at utdanning ved BI eller en hvilken som helst annen sivil anstalt
lige dersom mannen eller kvinnen som innehar dem ikke er av rett holder lav kvalitet, men påpeker at en god utdanning ikke nødven-
karakter. Jeg vil trekke frem et sitat av general Sir John Winthrop digvis er god for alle formål. Og med krig som formål er ikke sivil
Hackett, gjengitt i FFOD: «…en mann kan være falsk, overfl adisk, lederutdanning en tilstrekkelig løsning. Hvorvidt BIs lederutvikling-
løgnaktig eller korrupt på alle områder og likevel være en briljant skonsept vel så gjerne kan kalles en dannelsesreise vil jeg ikke
matematiker, eller verdens beste maler. Men det er en ting han aldri spekulere i, men følgende er jeg sikker på: en sivil bachelor gjør deg
kan være, og det er en god soldat.» Dette mener jeg er fordi militær ikke dannet til å drepe.
profesjonsutøvelse krever langt mer enn faglig kompetanse. Et
fi ktivt, men sannsynlig eksempel på kravene som stilles til offi seren Av kadett Simen Berge Størkersen,
kan være som følger: i løpet av den nærmeste fremtid vil vi kanskje lokalstyreleder ved KAFO Krigsskolen
benytte ubemannede droner til bombing.
Dronene, som stiller visse krav til teknologisk innsikt, vil utmerket
godt kunne styres av både militært og sivilt utdannet personell. Det
store spørsmålet blir imidlertid om den sivilt utdannede vil ha det
som kreves utover den teknologiske kompetansen. Vil han takle
stridsfeltets påkjenninger som fare og usikkerhet? Og enda mer
sentralt; vil han faktisk tørre å slippe bomben på fi enden når det
gjelder som mest? Ikke nødvendigvis. Dannelsesreisen ved
krigsskolene skal derimot gjøre offi serene skikket til å løse slike og
tilsvarende oppgaver. Sluttproduktene er dermed ikke bare dyktige
medarbeidere i den militære organisasjon, men helstøpte offi serer,

Offisersbladet 41 41