Page 9 - Norsk Fiskerinaering
P. 9
• leder •
Per med hodet
i sanden
DET HAR FESTET SEG EN oppfatning i mange kretser om at
norsk sjømatnæring har et alvorlig omdømmeproblem. Oppdret
terne sliter med miljøutfordringer som lakselus, rømming og
sykdom, og den tradis jonelle delen av bransjen har en kultur
preget av juks og fan teri. Fortsatt tror noen at oppdrettslaksen er
full av antibioti ka og andre miljøgifter, at fiskerne blåser i kvalite
ten på den fisken de lander og at fiskeindustrien trikser både med
omreg ningsfaktorer og vektsystemer. Det hevdes i ramme alvor
at man kan få kreft av å spise laks og at kundene i utlandet heller
vil ha fisk fra andre land enn Norge. Det meste er feil.
Nå skal vi selvfølgelig ikke underslå at sjømatnæringen har
sine miljøutfordringer. Det har alle som driver matproduksjon. Vi
tviler heller ikke på at det finnes juksemakere. Men den svartma-
lingen som alt for ofte presenteres i riksdekkende media, og som Redaktør Thorvald Tande jr.
politikere og rikssynsere kaster seg på, er kort og godt misvis
ende.
Norsk sjømatnæring har slett ikke et alvorlig omdømmepro
blem, i alle fall ikke i et historisk perspektiv. Det er ikke så mange Omdømmet til norsk fiskerinæring har vært dårlig. Men det er
tiårene siden foreldre langs kysten advarte barna på det sterkeste ikke tilfellet i dag. Laksehaterne kan protestere så heftig de bare
mot å bli fiskere eller satse på en fremtid i fiskein dustrien. Å for vil. Kari og Ola elsker oppdrettslaks og betaler nesten hva det
telle at man jobbet på fiskebåt var ikke akkurat et sjekketriks, for skal være for å kunne legge en beinfri filet under sushikniven
å si det slik. Næringen var utgått på dato, uten innovasjonskraft eller på grillen. Det gjør de i utlandet også. Å påstå at ver-
og med et lederskap blottet for kompetanse. Det var holdningen densmarkedet vender ryggen til norsk sjømat er så latterlig som
blant mange sentrale politikere. Fiskeripoli tikk var et saksfelt for det kan få bli. Alle elsker norsk sjømat; bare de mest velstående
de få og spesielt interesserte, og i finanskretser var det knapt har råd til å kjøpe!
noen som ofret fiskerinæringen en tanke. Den var et subsidiesluk
holdt i live av enorme offentlige overføringer, og med et lov- og
regelverk som fikk selv erfarne jurister til å riste oppgitt på hodet. EN SAK ER OMDØMMET. Noe annet de hyppige beskyldninge
Da redaktøren skrev sine første artikler i «Norsk Fiskerinæ ne om at næringens aktører ikke tar utfordringene på alvor; at de
ring» for snart 40 år siden hadde fiskerinæringen et alvorlig skjønnmaler eller stikker hodene i sanden når kritikken kommer.
omdømmeproblem. Det kom bare ikke så tydelig frem. Det var jo Også dette er i våre øyne bare tull. Ikke bare tull; det er tåpelig og
ingen i urbane strøk av landet — og med Oslo som økonomisk kunnskapsløst.
og politisk kraftsenter, som kunne noe som helst om næringen og Oppdretterne og deres organisasjoner har hatt lakselus og
sjenket den en tanke. rømming øverst på agendaen i mange år. Der oppdrettere møtes
er lakselu sa i fokus. Alle erkjenner problemet, alle jobber knall
hardt for å løse det og ingen stikker hodet i sanden. At PR-folk
NÅ HAR VI SPISSFORMULERT. Men det endrer ikke budskapet. som Hans Geelmuyden og laksehatere som Kurt Oddekalv hev
I løpet av de siste 3040 årene har det skjedd en gjennomgri der at omdømmet er elendig og at oppdretterne tier om alt som er
pende endring av næringens omdømme. I dag er det lange køer galt, kan vi for stå. Begge lever jo av det. Men når fiskeriminister
for å bli fisker i de mest lønnsomme fartøygruppene. Strukturering Per Sandberg fra talerstolen på årskonferansen til Sjømat Norge
og effektiviser ing har skapt en helt annen lønnsomhet i fiske hevder at næringen stikker hodet i sanden, er det grunn til å
flåten. På land har vi fått en rekke store selskaper både innen reagere. Om Per Sandberg virkelig mener at næringen bortforkla
tradisjonell fiskein dustri og oppdrett som kan tilby svært attraktive rer miljøutfordringene knyttet til rømming og lakselus, og ikke er
arbeidsplasser også for ungdom med økonomisk, merkantil og opptatt av næringens omdømme, lurer vi på hvem det egentlig er
teknisk utdannelse fra universitetsnivå. som har hodet i sanden.
Fiskerinæringen er ikke lenger et subsidiesluk. Det er en vekst- Helt til slutt; det må være lov å stille spørsmålstegn ved en del
næring som tiltrekker seg oppmerksomhet og kompetanse fra av de forskningsresultatene som ligger til grunn for påstandene
nær sagt alle kunnskapsmiljøer i Norge. Næringens vekstpoten om oppdrettsnæringens alvorlige miljøkonsekvenser.Mange
sial — og her tenker vi i første rekke på fiskeoppdrett, men også kunnskapshull må tettes før vi vet sannheten. Litt for ofte stuper
på ingrediensindustri og fremtidig utnyttelse av nye arter på lave likevel for skerne i skyttergravene, avfeier kritikken som bortfor
trofisknivå, vil gjøre sjømatnæringen til en av bærebjelkene for klaringer og tåkeprat og hevder at havbruksnæringen ikke evner
det norske velferdssamfunnet i århundrene som kommer. Denne å ta tak i eget omdømme. Og Frode Reppe i NSL har dessverre
erkjennelsen er for alvor i ferd med å feste seg blant folk i Norge, rett. Alt for ofte blir media mikrofonstativ både for forskerne og
også på Østlandet og i «dalstrøka innafor». lakseha terne.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2017 9
