Page 35 - Norsk Fiskerinaering
P. 35

dokumenteres i utviklingsfasen et­  for at teknologien må ha en «nær   å hevde at myndighetene neppe
         ter at tillatelsen er gitt. Det er derfor   tilknytning til produksjonsenheten»   vil gi tillatelse til mindre pro­
         grunn til å spørre om de strenge   for å kunne få utvik lingstillatelse.  sjekter. Man vil f.eks. neppe få
         dokumentas jonskravene medfører   Dersom slike prosjekter ellers er   utvik lingstillatelse til et prosjekt
         at gode utviklingsprosjekter avslås   velegnet for utviklingstilla telser, og   som løser akvakulturnæringens
         før de får prøve seg. Samtidig er   kan bidra til å løse miljø­ og areal­  problemer på en enkel og lite
         det et spørsmål om myndighetene   utfordringene, er det vanskelig å se   kostnadskrevende måte. Utvikling­
         bruker for store ressurser på å   begrunnelsen for at det ikke skal   stillatelsene vil ikke brukes som
         evaluere prosjektene på søknads­  tildeles utviklingstillatelser. Depar­  «premier» for de som finner gode
         stadiet og at de heller burde la flere   tementet gir ingen begrunnelse i   og billige løsninger på næringens
         av søkerne få prøve seg — og så   vedtaket om Helixir.       utfordringer. At ordningen på den­



























         Måsøval Fiskeoppdrett AS fikk avslag på sin søknad om tre utvik lingstillatelser knyttet til uttesting av behandlingsflåten
         Helixir. I avslaget til Fiskeridirektoratet heter det: «Det at utviklingstillatelser skal bidra til å utvikle teknologi taler for
         at de ikke kan tildeles prosjekter som er ferdigutviklet. Prototypen Helixir er allerede utviklet og bygget av Stranda Prolog
         og ble levert Måsøval Fiskeoppdrett 28. januar 2016, noe som kan tyde på at prosjektet faller utenfor formålet med utvik-
         lingstillatelser.»


         kunne myndighetene vurdert resul­  Betydelige investeringer  ne måten ekskluderer de løsninger
         tatene i forhold til de målekri teriene   Forskriftens paragraf 23b innehol­  som kanskje har størst potensial
         som skal settes i tillatelsen.     der videre et krav om «betydelig   for å bli rullet ut i stor skala om de
                                        innovasjon og betydelige inves­  er vellykket — og dermed virkelig
                                        teringer». Dette kravet er sett i   endre næringen til det bedre — er
                                        sammenheng med verdien av     et tan kekors.
         Kun produksjonsteknologi       oppdrettstillatelsen som vil bli til­
         Hovedkriteriet for tildeling av   delt dersom prosjektet oppnår suk­
         tillatelser fremgår av laksetil­  sess slik at målkriteriene oppnås.
         delingsforskriftens pargraf 23b   Siden tillatelsene kan ha en verdi   Nyhetskravet
         første ledd der det fremgår at   på over 70 millioner kroner er det   Laksetildelingsforskriftens para­
         tillatelse kan gis til «prosjekter som   investeringer i en slik størrelses­  graf 23b annet ledd har følgende
         kan bidra til å utvikle teknologi».  orden som kreves. Vedtakspraksis   ordlyd:
           I praksis er kravet om å utvikle   er imidlertid ikke så entydig, og det   «Utviklingsarbeidet skal skille
         teknologi innsnevret til å dreie seg   er ingen avslag som er begrunnet   seg vesentlig fra tidligere kunnskap
         om teknologi for produksjon av fisk.   med at investeringene er for små.   og teknologi på akvakulturområdet
         Tre av de foreliggende avslagene   I en del tilsagn er det imidlertid gitt   som er i alminnelig kommersiell
         er begrunnet med at det aktuelle   betydelig færre tillatelser enn det   bruk og kan ikke bare være en
         utviklingsprosjektet dreier seg   ble søkt om, og det er ikke lagt   naturlig videreføring av det som er
         om teknologi som er løsrevet fra   opp til at søkeren skal få det antall   benyttet tidligere.»
         selve oppdrettspro duksjonen. Det   tillatelser til en verdi på 70 mil­  En side av dette nyhetskriteriet
         første klagevedtaket Nærings­ og   lioner kroner som tilsvarer det han   er at den første søknaden om et
         fiskerideparte mentet traff i novem­  vil investere i prosjektet. Myndig­  nytt prosjekt vil ha fortrinn. En
         ber 2016 dreide seg om utvikling   hetene synes å forvente større   senere søknad om et likt pros jekt
         av «Helixir», som er en flåte som   investeringer enn 70 millioner per   skal avslås. Det andre poenget er
         blant annet skal benyttes til avlus­  tillatelse.            at søknadene vil bli sammenliknet
         ning. Her gir departementet uttrykk   Det er samtidig grunnlag for   med tidligere utviklet teknologi,



                                                                                    ”Norsk Fiskerinæring”  nr. 4 - 2017  35
   30   31   32   33   34   35   36   37   38   39   40