Page 132 - Norsk Fiskerinaering

SHIELD og GAIN, samt om gene tikken dreier seg om SalmoBreeds stamfiskprodu- AquaGen og SalmoBreed i
tilleggsegenskapen RED, stamfiskhold og rognproduk- senter, som i dag er Salten store trekk har gjennomført
som altså går på farge. Med sjon. Overgangen til resirku- Stamfisk, Grieg­eide Erfjord det samme løpet og svingt seg
PRIME får man genmarkører lasjonsanlegg fører til krav Stamfisk og Bolaks Stam- rundt mange av de samme
som er heldige med tanke på om store innlegg, og at man fisk, ikke så alt for mange portene, om ikke alltid samti-
IPN og lus, med SHIELD er må kunne levere rogn hele rotak unna. Kjenner man dig. Først og fremst er utvik-
dette utvidet til å omfatte PD året. Det kan vi imøtekomme, SalmoBreeds histor ie, er dette lingen fra rent familiebasert
og CMS. Øverstehylle-valget blant annet gjennom kjøpet av den naturligste ting av verden. utvel gelse til bruk av genmar-
GAIN baserer seg på geno- stamfiskanlegget til Profunda Oppdrettsselskapet Bolaks kører og til slutt genomisk
misk seleksjon, slik at rundt i vår, svarer AquaGen-direk- begynte selv å samle genetisk seleksjon den samme.
50.000 genmarkører er inne i tøren, som også er en erfaren materiale i 1975. — Det er viktig for oss
bildet. Dette gir økt beskyttel- forsker som kjenner selskapet — De begynte med villfisk å avle bredt, med vekt på
se mot både lus og AGD, samt fra flere posisjoner. fra Vosso, og fikk etter hvert tilvekst og robusthet. Sykdom-
bedre vekst. Og det kan se med fisk fra Mowi­stammen og mer og parasitter vi har prio-
ut til at Nina Santi og hennes Sunndalsøra-linjene, forteller ritert å øke mot standskraften
tropper har noe mer i ermet. genetik ksjef i SalmoBreed, mot, er PD, ILA, IPN, lus og
Ellers finner hun det nesten litt Utfordreren Borghild Hillestad. I 1979 star- nå også AGD, og tidli gere
unødvendig å sammenligne Hos SalmoBreed i Lønningdal tet Jakta Fis keoppdrett i den også furunkulose. Ellers arbei-
de to norske avls selskapene har vi beveget oss litt videre andre enden av Hordaland et der vi med å redusere fettin-
og tilbudene, og å måtte frem- i livssyklusen. Boksene med lignende prosjekt basert på nhold i fileten, øke pigmentet,
heve AquaGens fortrinn. yngelsøskenflokken er tatt Vosso-laks og Årøy. øke slakteutbyttet og forsinke
— Vår oppgave er både å videre til små familiekar der de — I 2003 blandet vi de tidspunktet for kjønnsmodning.
gjøre gode genetiske frem- går til rundt 20 grams stør- to linjene, slik at vi fikk Dette er hovedpunktene våre,
skritt og å sørge for at disse relse før den får elektronisk utgangspunk tet for Sal- men vi lager familier hvert år
fremskrittene når helt inn i individmerke (PIT­tag), fettfin- moBreed-materialet, forteller og er stadig i bevegelse og
verdikjeden i næringen. Jeg er nen sendes til DNA-analyse Hillestad. Fire år før dette på utkikk etter nye metoder
litt usikker på om man egentlig og tallet skaleres ned til 500 hadde Bolaks gått sammen for å måle egenskaper, sier
kan sammenligne AquaGen individer. med Osland Havbruk og Hillestad. Når vi spør henne
og SalmoBreed. De har vel — Etter det kan vi ha indivi- Akvaforsk Genetics Center om om forskjeller på AquaGen og
18 ansatte, vi har 110. Hos der fra ulike familier i samme etableringen av SalmoBreed. I SalmoBreed, trekker hun frem
oss skjer hele produksjonen kar og se hvordan de klarer løpet av to år gikk også Erfjord åpenheten og satsningen på
internt, slik at vi også holder seg. Det gjør det også mulig å Stamfisk og Sjøtroll inn blant samarbeid innad i Benchmark-
produks jonskompetansen produsere mer effektivt ved at eierne. Forhol det mellom selskapene, men like viktig
internt. På samme måte skjer vi får større enheter, forklarer oppdretterne og SalmoBreed med eksterne selskaper og
FoU-arbeidet in ternt, under- Hege Hov land. Etter merking er med andre ord svært nært, institus joner.
streker hun i en pause mellom blir yngelen samtidig svært selv om selskapet siden 2014 — Vi har større tro på å
de mange presentasjo nene. ulik skjebne til del. Noen går har vært heleid fra Storbri- publisere enn å patentere, sier
— Uansett er det viktig til laboratorier for ulike tester. tannia. Uansett sitter man gene tiker Hillestad. Spørs-
at avl i tillegg til kunnskapen Andre går til et liv i sjøen hos igjen med et inntrykk av at målet om likt og ulikt ble også
berørt i turen ut til Lønningdal
med markedssjef Hege Hov-
land, som er fiskehelsebiolog
med bakgrunn fra Marine
Harvest og Cargill/Ewos. Hun
er ikke så sikker på at konkur-
renten har et uttalt fortrinn i at
så mye skjer internt.
— Ikke minst ved at vi nå
får det nye anlegget i Salten
på plass og kommer oss på
land med stamfisken der, er
vi jo der vi og. Samtidig har vi

Dronebilde av Profunda i Ørsta,
tatt 21. mars 2017. Her ser man
eksisterende anlegg, moloen og
utfylling for neste byggetrinn
foran anlegget mot sjøen. En
unik kvalitet ved AquaGens
siste ervervelse er det marine og
mikrobefrie grunnvannet.

132 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2017