Page 130 - Norsk Fiskerinaering

De klekker ut

morgendagens laks

Ingen med kjennskap til norsk akvakultur vil
trekke i tvil betyd ningen avlsarbeidet har hatt for
at næringen er der den er i dag. Hos avlsselskape-
ne AquaGen og SalmoBreed er man mest opptatt
av å bringe næringen dit den bør være i morgen.
Det er fascinerende, fremtidsnært, enten vi ser
hvordan AquaGen trekker våpen mot HSMB-vi-
ruset eller SalmoBreed innkaller laksesøsken fra
Island for å styrke populasjonen. Eller på hvor-
dan begge selskapene avler frem laks som gir lusa
DET ER ALLTID en god er den største sektoren for dårligere fotfeste.
følelse av fast fisk når NIFU marin FoU. Vi kan også ta
legger frem sine FoU-tall. med at mer enn halvparten
Marin forskning og sats- av den marine forskningen Selv rutinerte settefiskprodu- så tidlig som mulig får klarhet
ning på dette blir ellers lett utføres på Vestlandet, og at senter og oppdaterte veteri- i om produksjonen har vært
sveveord og festtale, eller havbruk, inkludert kombina- nærer lar seg engasjere og vellykket eller om man må
forankret i svært gamle tall. sjon av fangst og havbruk forbløffe når AquaGen­sjef gjøre en ny produksjon. Nå
Nordisk institutt for studier var det største marine for- Nina Santi og avl selskapets viser skjermen bak AquaGens
av innovasjon, forskning skningsområdet. forskere og inviterte foredrags- administrerende store bilder
og utdan ning — altså NIFU To selskaper som defini- holdere legger frem nyheter av rognkorn. Hun har noe nytt
— er de eneste som tar tivt bidrar til disse tallene, er og vyer. Adm. direktør Santi å melde.
jobben med å kartlegge avlssels kapene AquaGen tar seg selv av de mest klek- — Sammen med tyske
skikkelig. Selvfølgelig må og SalmoBreed. De er på keklare nyhetene og begynner Evonta har vi utviklet en
vi litt tilbake i tid, men ut samme tid svært forskjel- på rognstadiet. For begge de automatisk befrukt ningstest,
fra aktiviteten i 2015 har vi lige, på mange måter fasci- store avlsselskapene blir det forteller hun. Teknologien er
altså fast fisk: Driftsutgifter nerende like, og de jobber stadig mer viktig å tilby og den samme som blir brukt
til marin forskning og utvi- selvfølgelig på hver sin kant dokumentere levedyktig rogn. ved øyediagnose, men i dette
klingsarbeid beløp seg da med å bringe oppdretts- Det går to måneder fra rogna tilfellet skanner kameraet hvert
til 4,7 mil liarder kroner, eller næringen og avlsmaterialet be fruktes til den klekkes. Føl- rognkorn og leverer et enestå-
vel åtte prosent av landets innen akvakultur fremover. gelig er det om å gjøre at man ende bilde som avslører rogn-
samlede re ssurser anvendt I dagens månedens utgave
til FoU. av «Fisk og Forskning» har
Vi som stort sett ser blått vi gitt plass til begge for å
og er opptatt av at havet er se hva som rører seg i sel-
større enn alt annet, synes skapene som former laksen
kanskje ikke åtte prosent som skal svømme rundt i
er mye. Men NIFU kan merdene når vi har gått inn
supplere med at de 4,7 mil- i et nytt tiår. For å skjønne
liardene innebærer en årlig mer av — og oppdatere oss
real vekst på over 10 prosent om — AquaGen, deltok vi
— eller ca. dobbelt så mye på den første presentas-
som veksten i Norges totale jonsrunden av den nye ge-
FoU-ressurser. Og økningen nerasjonen på Os tidligere
var særlig stor i næringslivet i mai. Neste dag besøkte
med 30 prosent per år. Næ- vi SalmoBreeds avlssta-
ringslivets andel av samlet sjon i Lønningdal lenger
FoU-aktivitet steg dermed inne i fjorden. I sum fikk vi
til 36 prosent, som er noe vite mer enn det er mulig å
mindre enn instituttsekto- bringe videre i en artikkel.
ren, som med 43 prosent Men vi gjør et forsøk. Administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi, vet hva hun snakker
om når hun presenterer fruktene av innsatsen til selskapet. Santi
hadde doktorgraden i virussykdommer og var førsteamanuensis ved
Veterinærhøgskolen da hun kom til AquaGen i 2007 og begynte å gå
gradene. I januar 2016 fikk hun ansvar for det hele.

130 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2017