Page 152 - Norsk Fiskerinaering

Tre sjømatprosjekter har
vunnet frem i Designdrevet
Innovasjons program (DIP).
Tjeldbergodden Rensefisk AS er
blant dem. Selska pet har takket
være støtten på 300.000 kroner
konstruert et helt nytt kar for
rognkjeks. — Vi må se dette
an over tid, men sitter nå med
en ny karutforming og tester
også andre tiltak for et bedre
karmiljø. Daglig leder Svein
Martinsen vil ikke røpe hvor-
dan det nye karet ser ut og ber
oss heller bruke et bilde av en
rognkjeks som smiler!
Dette var det beste vi fant.

Designdrevet kelig. Tjeldbergodden Rense- av havet — fiskeri, havbruk, Senteret på Tyholt i Trond-
innovasjon fisk i Kjørsvikbugen, som har olje og offshore. Adm. direktør heim skal bli et verdensle-
Vegar Johansen i SINTEF
dende marin teknisk fors-
konsesjon for produksjon av
For åttende gang deles det to millioner rognkjeks årlig, Ocean AS, er krystallklar: kningssenter.
ut statlige midler gjennom skal sammen med eierbe- — Havbaserte næringer er — I over 10 år har det
Designdre vet Innovasjonspro- driften MoreFish Norway AS på mange måten ryggraden i pågått en stor byråkratisk pro-
gram (DIP). I 2017 skal potten i Trondheim utvikle metoder norsk økonomi, og står for ca. sess for å få til et slikt senter.
på 7,5 millioner kroner deles som kan sikre optimal hygi- 70 prosent av norsk eksport- De siste månedene har vi fått
på 16 norske designprosjek- ene i karene. verdi. His torien viser at vi har viktige avklaringer og nå tør vi
ter i ideutviklingsfasen. Tre fått til sameksistens og tekno- å håpe på byggestart i 2020.
prosjekter, som til sammen får logioverføring mellom disse, Det betyr at vi kan klippe sno-
1,6 millioner av potten, går til Havromssenter til men strategisk har vi behand- ren på det nye senteret innen
prosjekter innen sjømatnæ- let dem separat. Om Norge 2023, forteller Johansen
ringen. «Fremtidens service- 4,6 milliarder! ønsker å bli en enda bedre og videre. Ocean Space Centre
båter for oppdrettsnæringen» «Norge har i generasjoner større hav nasjon må vi tørre er et prioritert byggepros jekt
har vi nettopp omtalt. De to vært en maritim stormakt. å jobbe på tvers. SINTEF i regjeringens langtidsplan
andre er «Tryg gere akvakul- Det skyldes vår avhengig- skal være en lever andør av for forskning og høyere
turoperasjoner med offsho- het av havet kombinert med de totale løsningene, og for utdan ning. Totalrammen på
reteknologi» og «Skånsom langsiktig tenkning, modige å få til det måtte vi omorgani- prosjektet er antatt å bli ca.
og effektive renholdsverktøy beslutning og marinteknisk sere oss. Fra 1. januar slo vi 4,6 milliard er kroner. Den ene
i kar», som får henholdsvis kunnskap og kompetanse», sammen alle våre havba serte delen skal NTNU forvalte og
690.000 og 300.000 kroner står det på SINTEFs hjem- avdelinger til SINTEF Ocean drive, men meste parten er til
i støtte. Kongsberg Maritime mesider om «Ocean Space AS. Det legger et svært godt SINTEF-relaterte prosjekter.
står bak det førstnevnete Center». Skal havnas jonen grunnlag når vi om noen Atle Minsaas i SINTEF har
av disse, og skal sammen Norge virkelig skinne må vi år tar i bruk «Ocean Space vært prosjektleder de siste ni
med designbyrået Halogen lære å ta i bruk synergiene Center» sammen med NTNU, årene.
tilpasse løsninger og tjenester mellom næringene som lever forteller Johanasen.
fra offshore til aktuelle prob-
lemstillinger innen akvakultur.
Dette gjelder spesielt for
op pdrett i værutsatte områ-
der. Økt fiskevelferd og bedre
samspill mellom mennesker
og teknologi er noen av områ-
dene det skal fo kuseres på.
Prosjektet «Skånsom og
effektive renholdsverktøy i
kar» skal forsøke å løse noen
av de utfordringene den raskt
voksende rense fisknæringen
står ovenfor. I løpet av svært
kort tid har man bygget opp
en helt ny oppdrettsart med
en rekke utfordringer. En av
dem er hygiene og infeksjons- Statlige prosjekter tar tid. I snart 10 år har SINTEF jobbet med et havroms-senter. Nå håper de
regjeringen vil lande konseptet før sommeren. — Det mest spennende med havet er det vi ikke vet, og da
fare. Rognkjeks suger seg må det forskes. Til det trenger vi verdensledende laboratori er, understreker prosjektleder Atle Minsaas.
fast i glatte overflater, som det «Ocean Space Centre» vil ha base i Trondheim, koste over 4,6 milliarder kroner og skal etter planen stå
blir vanskelig å rengjøre skik- ferdig innen 2023. (Ill: SINTEF Ocean AS)

152 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2017