Page 30 - Norsk Fiskerinaering

Spørsmålet være fristende å få noen millioner
om trålernes inn i slunkne kommune kasser,
leveringsplikt men til syvende og sist er det den
har stor politisk
sprengk raft. For evigvarende fisken som har størst
mange nordpå er verdi. Men saken har minst en side
det helt enkelt et til. De som skal prøve å få lønnsom
spørsmål om hvor drift ved disse fiskebedriftene sliter
mye storkapitalen med pliktene. Bearbeidingsplikten
skal få råde langs sperrer for lønnsomheten. Marke-
kysten.
der i stadig endring krever fleksibili-
tet i produksjonen nærmest fra dag
til dag. Staten kan ikke bestemme
hva som skal gjøres med fisken,
det må bedriftens ledelse gjøre.
Påstanden om at hvis fisken blir
landet fersk, så blir den automatisk
stått lenge, og Røkke, som tross som mobiliserer hele kysten av bearbeidet, holder heller ikke. Det
alt har vært svært tålmodig, får Nord-Norge, ikke bare de lokal- har vært en enorm vekst i ekspor-
ikke verbale blomster lenger. Det samfunnene som er berørt. Sør ten av fersk, ubearbeidet fisk og
blir vist til at han kjøpte industrien mot nord, liten mot stor og storka- prisene er gode. Dette er godt
og trålerne på billigsalg på grunn pital mot små kystsamfunn er og nytt både for flåten og bedriftene,
av leveringsplikten. Hva det ikke har alltid vært hovedingrediensene men gir ikke arbeid til mange flere
snakkes så høyt om, er at om noen i alle opprivende re ssurskamper hender. Er det problematisk for
kjøper noe billig, så er det noen på kysten. Man trenger ikke være politikerne at det blir sendt ubear-
som vil selge billig. De som snakker sosialantropolog for å forstå det. beidet fryst fisk ut av landet, må det
varmt om denne modellen må selv- Selv fylkeslagene i FrP fra de tre logisk sett være like problematisk å
sagt spørre seg hvorfor rubbel og bit nordligste fylkene er mot regjerin- sende ubearbeidet fersk fisk ut av
i sin tid ble solgt, og ikke lenger er gens forslag om å endre spillere- landet. Paradoksene står i kø.
på nordnorske hender når utsiktene glene for leveringsplikten. Saken
er så gode. er såpass følsom at politikerne gjør
det de alltid gjør når de styrer inn
i urent farvann; de setter ned en Fordeling og nytt
begynner det nå å bli mange utvalg kvoteår?
Sprengkraft kommisjon. Med respekt å melde
Uroen til politikerne i nord må vi og kommisjoner. De store organisasjonene er stort
likevel forstå, selv om det er uenig- Tanken om å la selskapene sett enige om at ressursforde lingen
het både om diagnoser og medisin. kjøpe seg fri fra leveringsplik- mellom gruppene skal ligge fast.
Denne saken har politisk spreng- ten, slik det ble gjort i Hasvik og De mindre organisasjonene på
kraft i seg. Den har noen elementer Skjervøy, er lansert. Det kan sikkert landsiden og Norges Kystfiskarlag
tar til ordet for en gradvis omforde-
ling fra trålerne til kystflåten. Dette
er ikke nytt. Skal vi tolke politikerne
i næringskomiteen har de ingen
planer om å endre kvotefordelingen
mellom hav og kyst. Men når man
hører på diskusjonen er det lett å
bli forvirret. Noen hevder at trålerne
er veldig viktige for flere lokalsam-
funn i nord. Andre vil omfor dele fisk
fra trålerne til kystflåten. Det er ikke
godt å finne logikken i akkurat det.
Påstanden om at overføring av fisk
fra havfiskeflåten til kystflåten øker
verdiskapingen holder heller ikke
en etterkontroll. For, som vi lærte
på søndagsskolen: Min båt er så
liten og havet så stort. Fiskerinasjo-
nen Norge er helt avhengig av en
havfiskeflåte som kan hente fisken
ved yttergren sene i vår 200-mils
Hasvik kommune lot tråleren «Riston» få kjøpe seg fri fra lever ingsplikten for ca. økonomiske sone. Fiskekvoter som
17 millioner kroner. Dagens regjering vil mene at det var en god løsning for alle vi har tilgang til i andre lands øko-
parter. nomiske soner, må også fiskes av

30 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 2 - 2016