Page 35 - Norsk Fiskerinaering

andelene av oppdret tsfisk og villfisk For mye fokus på gjelder havbrukets innvirkning
under gytingen. havbruk på villfisk. Her er det jo penger å
Når man har nøyaktige tall for hente! Jo mer graverende konklu-
hvor mange fisk som vandrer opp, Fiskeri- og havbruksnæringens sjoner man kan presen tere, jo mer
har elveeierlag og grunneiere forskningsfond (FHF) forvalter år- kan man begrunne ny forskning.
også grunnlag for en fornuftig og lig rundt 200 millioner kroner som Det vil være naivt å utelukke at
bærekraftig forvaltning av fritids- er finansiert av havbruks næringen slike mekanismer kan påvirke
fisket i elvene. Det er ingen tvil om selv. En større del av disse hvordan forskningspros jekter inn-
at svært mange vassdrag har vært midlene kunne vært øremer ket til rettes, og det kan være grunn til
beskattet på en måte som ikke er konkrete og handlingsrettede tiltak å stille spørsmål ved om det i dag
bærekraftig. Facebook og internet for å overvåke vill fiskbestandene prioriteres riktig. Andre årsaker og

Det er alltid fristende å velge minste motstands vei, i dette tilfellet forskningsoppgaver som lett lar seg finansiere. I årene
som kommer må vi bli flinkere til å forske på det som faktisk kan løse villaksens problemer.

fører i dag til at informasjon om og igangsette tiltak for å få opp utfordringer for villfisken hvor det
fiskemuligheter sprer seg raskt. tallet på vill fisk. Femti prosent til ikke er rede finansiering, forskes
Når en samtidig vet at antallet konkrete villfisktiltak kunne være det mindre på.
fritidsfiskere er større enn noen et passe måltall. Kameraovervå- En del forskningsmiljø synes i
gang, burde ikke da bærekraftig king og drivtelling, tiltak for bære- besynderlig liten grad å være opp-
forvaltning av fritidsfisket i elvene kraftig fritidsfiske, tilrettelegging av tatt av faktisk å løse problemet, og
hatt langt større fokus? gytegroper og utsett av villfisk fra å gjennomføre konkrete tiltak som
Man burde også i større grad lokale stammer er noen stikkord. kan få opp villfiskbestandene. For
søke å kartlegge andre årsaker til Selvsagt bør det også i fremtiden hvem ville finan siert ny forskning i
bestandsreduksjoner enn havbruk. forskes på sammenhenger mellom samme omfang som i dag dersom
Saken fra elven Vosso, der det havbruk og dets konsekvenser for problemet faktisk ble løst? Her
viste seg at smolten i vassdraget villfiskbestander, men fokus bør bør myndighetene sørge for mer
mest sannsynlig døde på grunn av i langt større grad vris over på forutsigbare rammer for forskerne.
at kraftverket på Evanger ga den konkrete tiltak og handling. Man må forske på det som kan ha
dykkersyke, er ett blant mange Forskningsmiljøene er i stor størst ef fekt, ikke på det som er
eksempler. I Vosso var det brukt grad avhengig av å finansiere sine lettest å finansiere.
titalls millioner på tiltak for å få opp stillinger og institusjoner gjennom Når næringen og samfun-
bestanden i den tro at havbruk var oppdragsforskning. Som enhver net bruker flere milliarder i året
hovedpro blemet. Når en avdek- «fakturafaglig» sterk konsulent, på tiltak og forskning som skal
ker årsaker som på Evanger må ender det da gjerne med at for- hjelpe villfisken, skulle man jo i det
det selvsagt settes inn tiltak som skningsrapportene konkluderer minste tro at noen hundre millioner
avhjelper denne situasjonen. med at det er behov for mer for- kroner kunne brukes til konkrete
Vårt hovedpoeng er altså at flere skning. Og man må jo selvsagt tiltak for å få opp villfiskstammene.
praktiske tiltak for å øke villaksbe- forske på noe hvor det er rede Man må ta mål av seg til å løse
standene i de enkelte vassdragene penger tilgjengelig. Da blir det fort problemene — ikke kun forske på
sannsynligvis vil gi gode resultater. alt for mye fokus på for skning som dem.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 2 - 2016 35