Page 100 - Norsk Fiskerinaering

i ny og kostbar teknologi. Men husk
at staten tar mye av regningen. Disse
konsesjonene er gratis fra start, og vil
«bare» koste 10 millioner pr. stykk om
de senere omgjøres til ordinære kon-
sesjoner. Denne ordningen er bra både
for Norge og oppdrettsnæringen. Jeg er
ganske sikker på at de mest kostnadsef-
fektive teknologiene vil vinne frem. Det
er mange kloke hoder i denne bransjen.
Akkurat i øyeblikket venter vi spent
på Eidesen-utvalgets rap port. Mitt håp
er at denne vil inneholde forslag som
kan gjøre hverdagen mer enkel for aktø-
rene. Paragrafjungelen er alt for omfat-
tende i en bransje som skal konkurrere
internasjonalt. Jeg ser heldigvis enkelte
tegn i tiden på at politikerne ønsker en
mer effektiv og konkurransedyktig for-
valtning av sjømatnæringen. Pliktkom-
misjonens forslag om å fjerne trålernes
plikter er et skritt i denne retningen.
Forøvrig ser vi frem til den nye bioøko-
Anne Hvistendahl leder sjømatseksjonen til DNB, Norges største sjømatbank. Hun er nomi-meldingen som er overlevert innen
utdannet siviløkonom og født i Larvik. Som Egeness i Nordea påpeker hun klippfiskens
markedsproblemer i Brasil. (Foto: Thv jr.) dette kommer på trykk, og regjeringens
havstrategi-melding til våren. Begge
dokumenter vil bli studert med lupe her
på huset.
ten 12,9 prosent. I 2015 økte den til 18,5 — Først og fremst utlysingen av utvi- — Hva kan du si om 2017?
prosent, og det skal ikke forundre meg klingskonsesjoner for mat fiskoppdrett — Om 2016 ble bra, blir 2017 enda
om den passerer 20 prosent i år. av laks og ørret. Et usedvanlig positivt bedre. Lakseprisen er fortsatt høy,
— Hva med industrien? tiltak, som har gitt et voldsomt engasje- produksjonen vil øke noe og reduserte
— Lav produksjon av mel og olje i ment. Søknadene har strømmet inn til priser på fiskemel og ­olje kan medføre
Sør-Amerika har gitt gode priser, noe departementet. Hvor mange som blir at kostnadskurven flater ut, eller endog
fiskemelfabrikkene i Norge profitterer realisert gjenstår å se, men det er ingen bikker noe ned. Prisene på fiskefôr er
på. Pelagisk konsumindustri har slitt tvil om at finansieringsevnen er til stede. jo svært viktige. Alt tyder med andre
med lave sildekvoter, og får i beste fall — Kan det bli dyrekjøpte investe- ord på et nytt flott år i oppdrettsnærin-
et middels år. Det sier ikke så mye for ringer? gen. Men da tåler vi ikke nye biologiske
en bransje som tradisjonelt har slitt med — Høye laksepriser kan selvfølge- utfordringer. Lakselus og sykdommer gir
overkapasitet og svak inntjening. Hvitfis- lig friste noen og enhver til å investere oppdretterne mer enn nok å stri med.
kindustrien har fortsatt glede av solide
kvoter både på torsk og sei. Utfordringer
i markedene, særlig for klippfisk i Brasil
og trørrfisk i Nigeria, har imidlertid skapt
problemer.
— Og fiskeoppdrett
— Fortsatt store biologiske utfordrin-
ger, men strålende priser og lønnsom-
het. Gjennomsnittlig eksportpris for laks
med hode er opp 17 kroner pr. utgangen
av oktober. Men de som foredler fisken
sliter selvsagt med de høye råstoffpri-
sene. Det er nesten umulig å «hente
igjen» i markedet en prisvekst på råva-
rene på 15-20 kroner pr. kilo.
— Hva har DNB notert av viktige
fiskeripolitiske utspill i 2016?

Bak disse veggene i Bjørvika i Oslo finner
vi toppledelsen i DNB. Her holder også
ledelsen i sjømatseksjonen hus. Anne
Hvistendahl mener at Per Sandberg
fortjener en periode til. Den muligheten tror
hun også at han får om de blåblå vinner
valget neste høst.

100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2016