Page 33 - Norsk Fiskerinaering

Leser man disse to bestemmelse- også risikoen for utviklingen av
ne i sammenheng er det tre forhold resistens øke. Dette er derfor ikke
det er verd å merke seg: en situasjon der man kan bruke
«føre­var»­prinsippet som argu-
1) Bestemmelsene legger opp til ment for en lav lusegrense.
en løpende evaluering av miljøre- En lojal oppfølging av na-
guleringer der både kunnskaps- turmangfoldloven tilsier i dagens
grunnlag og usikkerhet må behand- situ asjon at de økologiske virk-
les på alvor. ningene av den lave lusegrensen
2) Utvikling av kunnskapsgrunn- følges meget nøye, og at myndig-
laget kan medføre både økt og hetene er villige til å endre regimet

Ifølge Mellbye kan man ikke bruke «føre­var»­prinsippet som argu ment for lav
utbredelse og økologiske tilstand, lusegrense. De miljømessige konsekvensene av lusere guleringene er nemlig høyst
samt effekten av påvirkninger. usikre, både på godt og vondt.
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal
stå i et rimelig forhold til sakens
karakter og risiko for skade på redusert usikkerhet når det gjelder dersom reguleringssystemet ikke
naturmangfoldet.» spørsmålet om miljøregulerin gen har den økologiske virkningen man
Denne bestemmelsen innebæ- virker etter formålet. håper. Det bør særlig være fokus
rer en plikt til å følge med i kun­ 3) «Føre­var»­prinsippet får kun på resistensutvikling, men også an-
nskapsgrunnlaget og revurdere anvendelse når man kan være sik- dre økologiske effekter vil selvsagt
oppfatninger når det er grunn til ker på at miljøreguleringen ikke har være relevante.
det. Etter at kunnskapsgrunnlaget miljømessige skadevirk ninger. Et Det er i dag liten grunn til å tro
er beskrevet vil vurderingen av en godt eksempel er reduserte utslipp at de myndighetene som har an-
regulerings effekt i det økologiske av CO2. Det kan være usikkert svar for regelverket for lakselus har
systemet ofte være behef tet med om slike utslipp har betydning for mulighet til å gjen nomføre en slik
usikkerhet, i større eller mindre klimaet, men man kan være sikker kritisk oppfølging av reguleringens
grad. Naturmangfoldlo vens para- på at det å redusere utslippene kan økologiske virkninger. Det er stor
graf 9 om «føre­var»­prinsippet skje uten negative miljøkonsekven- faglig og politisk prestisje knyttet
gir regler om håndtering av slik ser. til at lusetallene skal holdes nede,
usikkerhet: og at dagens regulering er riktig og
«Når det treffes en beslutning hensiktsmessig. Dette innebærer
uten at det foreligger tilstrekke lig en risiko for at det nåværende
kunnskap om hvilke virkninger den «Føre-var»-prinsippet reguleringsregimet opprettholdes
kan ha for naturmiljøet, skal det tas selv om erfaringer og kunnskaper
sikte på å unngå mulig vesentlig gjelder ikke tilsier at det bør endres. Konse-
skade på naturmang foldet. Fore- Grenser for lakselus er eksempel kvensen kan være at reguleringene
ligger en risiko for alvorlig eller på en regulering der man ikke kan får store negative konsekvenser,
irreversibel skade på naturmang- være sikker på de miljømessige særlig i form av kostnadskrevende
foldet, skal ikke mangel på kunn- skadevirkningene. Reduseres lusetiltak og tapt produksjon i
skap brukes som begrunnelse lusegrensen fra 0,5 til 0,2 voksne oppdrettsnærin gen, uten at man
for å utsette eller unnlate å treffe hunnlus per laks må behan d­ oppnår positive økologiske effekter
forvaltningstil tak.» lingsintensiteten økes. Derved vil som står i samsvar med dette.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 4 - 2016 33