Page 70 - Norsk Fiskerinaering
P. 70

— Lodda er en nøkkelart i Barentshavet, understreker Elena Eriksen. — Etter bestandskollapsen i 2015 er det viktigere enn noen gang å ta godt
       vare på den lodda som er igjen, sier hun. Her 0-gruppe lodde tatt i Barentshavet. (Foto: HI)



                               — Kan vi opprettholde dagens enorme bio-  varmt atlantisk vann og kald arktisk vann. Storska­
                               masse i Barentshavet?                    laendringer — både i atmosfære og vannstrømmer
                                 — Det er i alle fall målet for fiskeriforvalt­  — påvirk er alt liv. I tillegg til komplekse systemer,
                               ningen. Men vi må ha hjelp av naturen. I   bruker flere arter Barentshavet som sommerbeite.
                               varme perioder kommer det jo mer plankton til   — Tilsier resultatene av dine undersøkelser
                               Barentshavet, noe som gir godt påfyll av fis­  at man bør endre ressursfordelingen mellom
                               keyngel og gode beiteforhold for pelagisk fisk.   Norge og Russland?
                               Det vil i nesten omgang gi bedre beiteforhold   — Min jobb er å studere endringer i havet og
                               for større fisk, blant annet torsk og hyse. Men   formidler resul tatene videre til forskningsmiljøer
                               dette vil også føre til store bestander som gir   og publikum. Det er ikke opp til meg å bestemme
                               utfordringer for forvaltningen.          hvordan de skal brukes.
                                 — Hva overrasker deg mest med bestan-    — Hva er den største utfordringen for fiske-
                               dene i Barentshavet?                     riforvaltningen i Barentshavet?
                                 — For å si det slik; lodda overrasker meg   — Bestandene påvirker hverandre. De påvirkes
                               hele tiden. Takket være god rekruttering og   også i ulik grad av fiske og andre menneskelige
                               gode beiteforhold klarte bestanden seg over­  aktiviteter. Derfor er det en kjem peutfordring å
                               raskende bra. Den tålte det enorme beitepres­  finne forvaltningsstrategier som optimaliserer det
                               set både fra den store torskebestanden og fra   totale uttaket av fisk og andre levende ressurser,
                               sjøpattedyrene i flere år. Men i 2015 var det   samtidig som bestandene bevares og produserer
                               brått slutt. Loddebestanden kollapset. Nå må vi   godt. Det er likeledes en stor utfordring at ressur­
                               ta godt være på den lodda som er igjen. Den er   sene kan ha ulike verdier for Norge og Russ land,
                               en nøkkelart i Bare ntshavet.            og for ulike grupper av fiskere i disse landene.
                                 — Er det like enorme ressurser rundt   Den norsk­russiske fiskeriforvaltningen søker å
                               Svalbard?                                maksimere fangstuttaket av flere konkurrerende
                                 — Nei. Biomassen der er mindre enn i den   bestander. Den største utfordringer vil nok være
                               sentrale og nordlige delen av Barentshavet.   å finne balansen mellom de ulike brukerne av
                               Men artsmangfoldet er stort, selv om de fleste   havressursene, samtidig som vi opprettholder
                               fiskeartene ikke er kommersielle.        de kommersielt viktigste fiske bestandene på et
                                 — Hva er unikt med Barentshavet?       optimalt nivå.
                                 — Å studere dette havområdet er utfor­   — Ferdigsnakka?
                               drende på grunn av samspil let mellom relativt   — Ja!


       70   "Norsk Fiskerinæring"  nr. 2 - 2017
   65   66   67   68   69   70   71   72   73   74   75