Page 69 - Norsk Fiskerinaering

Elena
ferdigsnakka!

Eriksen med Arve Bakken

Sterk vekst i fiske- store mengder av maneter,
dvs. nærmere 5 millioner tonn.
bestandene i Barentshavet Maneter inneholder 95­97 pro­
sent vann. Derfor er den reelle
biomassen av organisk manet­
Marinbiologen Elena Eriksen (46) ved materiale mye mindre. Maneter
Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen spiser plankton og fiskeegg og kan
har en svært interessant bakgrunn. derfor påvirke fiskerekrutteringen,
men foreløpig har det ikke blitt obser­
Tippoldefaren, Karl Johan Eriksen, vert negativt effekter. Det ser faktisk ut som
flyttet med kone og to små barn til om manetene tar en ledig nisje i systemet,
Russland i 1867. Etter hvert bosatte de forteller Eriksen, og fortsetter: Elena Eriksen er
utdannet marinbiolog
seg på den øde øya Kildin, hvor famili- — I de siste årene har vi også observert i Russland, og kom til
en drev fiske, selfangst og handel. Etter større mengder av krill. Økningen kan mest Norge i 1997. Siden 1999
sannsynlig forklares med økt tilførsel av en
den russiske revolusjonen mistet de all krillart fra Norskehavet som er større enn de har hun arbeidet ved
Havforskningsinsti-
kontakt med hjemlandet. Elenas far krillartene som normalt lever i Barentshavet. tuttet i Bergen. Nå har
jobbet på en fiskebåt i flere år før han Godt påfyll av fiskeyngel over flere år og gode hun tatt en doktorgrad
om utviklingen
flyttet til Krimhalvøya, der Elena ble beiteforhold for fisk har mer enn doblet biomas­ av biomassen i
født og vokste opp. Elena flyttet senere sen i Barentshavet. Det har videre ført til gode Barentshavet. (Foto: HI)
beiteforhold for større fisk, blant annet torsk og
til As trakhan for å studere fiskeribio- hyse, samt sjøpattedyr og sjøfugl.
logi. I dag jobber hun ved HI i Bergen. — Hvor store mengder
snakker vi om?
Barentshavet er blant verdens reneste havområ­ — Jeg konkluderer med
der. Det gir oss mat, energi, biprodukter, transport at biomassen i de øvre
og ikke minst arbeid til mange tusen mennesker. vannmassene økte fra 11
Det gode samarbeidet med Russland er nøkkelen millioner tonn på 1990­tallet
til den suksessrike forvaltningen. til 23 millioner tonn i 2013.
— Du har nylig skrevet en avhandling om Altså en veldig flott utvikling.
dette havområdet. Hva handler den om? Loddebestanden har som
— Jeg har kartlagt og kvantifisert mengden av sagt gitt seks store årsklasser.
krill, maneter, fiskeyngel og fisk i de frie vann­ Torsk og hyse lever lengre
massene i Barentshavet fra 1980 til 2013. De frie enn lodde, og sterke årsklas­
vannmassene kalles også det pelagiske laget, ser bidrar dermed til å holde
som er et viktig matfat for hele Barentshavet. total bestanden høy i mange
Det solenergien er med på å produsere av små år. Biomasseberegningene er
organismer i de øverste femti metrene forflyttes basert på trål fangster av krill,
oppover i næringskjeden. Krill, fiskeyngel og lodde maneter og fiskeyngel samt
er viktig mat for mange fiskearter, sjøpattedyr og akustiske mengdemålinger av
fugl. Min studie oppsummerer endringene i det pe­ pelagiske bestander. Siden
lagiske laget de siste 37 årene. På 80­tallet opp­ 1980 er det brukt standard
levde Barentshavet kalde år med mye is. Så fikk utstyr og metoder på tok­
vi en rekke år med oppvarming og stadig mindre tene som gjør at dataene er
is. Innstrømmingen av relativt varmt atlantisk vann sammenlign bare fra år til år.
tok også med seg dyreplankton fra Norskehavet — Det ser altså mer posi-
og fiskeegg og fiskeyngel fra norskekysten. tivt ut i Barentshavet enn på
I de kalde årene på 1980­tallet var rekrut­ lenge?
teringen til fiske bestandene generelt dårlig. På — Ja. Dersom fiskeyngelen
1990­tallet varierte den mye mellom årene. Siden overlever, vi fisker med vett og
2004 har rekrutteringen vært eksepsjonelt god. velger gode forvaltningsstra­
Flere sterke årsklasser har kommet på rekke og tegier vil Barentshavet være et
rad. Vi har hatt seks sterke årsklasser av torsk, stort spisskammer i overskuelig fremtid. Det vi Beregningene av
seks av lodde og tre av hyse, sild og uer. Dette har kan høste i 2017 er resultatet av en stor nasjo­ biomassen av krill,
sikret en svært god utvikling i bestandene. Bio­ nal innsats på overvåking og for skning, samt maneter og fiskeyngel er
basert på trålfangster.
massen av fiskeyngel har i enkelte år vært like stor en suksessfull forvaltning, ikke minst takket Her er den pelagiske
som den samlede biomassen av de store pela­ være det strålende samarbeidet mellom norske trålen på vei ut under et
giske fiske bestandene. To år var det også rekord­ og russiske havforskere. forskningstokt. (Foto: HI)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2017 69