Page 125 - Norsk Fiskerinaering

Fisk og
Forskning

vi beveger oss nordover. Økt innlegg for økosystembasert
temperatur kan knyttes til økt forvaltning, som mange mener
biomasse, men gir også sva- blir mer aktuelt jo lenger nord
kere samvirke mellom bunn vi beveger oss. Økosyst-
og vannmasser, sammenfat- embasert forvaltning flytter
tet Mackenzie, før hun stilte oppmerksomheten fra fiske
spørsmålet som vi altså ikke og enkeltbestander til samlet
har svar på: — Vil varmere miljøpåvirkning og økosys-
vann føre til mer fiskerike, pro- temet som helhet — og der
duktive økosystemer i disse menneskelig aktivitet ses som
områdene? en del av økosys temet.
— Vi har allerede omfat-
tende kunnskaper om disse
økosystemene, og kunn-
Generalistenes skapsgrunnlaget vokser

inntog stadig. Fiskeriforvaltningen Andre Frainer er ansatt ved
må in npasses i denne kunn-
Norges fiskerihøgskole i Tromsø.
André Frainer ved Norges Havforskningsinstituttets skapsbasen slik at disse Han har blant annet studert hva
fiskerihøgskole avsluttet Kirsteen Mackenzie har forsket kan virke sammen, avsluttet som kjennetegner fiskeartene
på økosystemene i ulike deler av
også sin pre sentasjon med Arktis. I varmere vann blir mer HI-forskeren. Hun fikk raskt lengst nord og litt lenger sør.
(Foto: HMS)
et spørsmål. Hans forskning av næringen og livet høyt oppe i spørsmål fra salen om hvorfor
favnet til dels de samme om- vannsøylen. (Foto: HMS) hun ikke gikk lenger. Forske-
rådene som Mackenzies, men ren Dorothy Dankel påpekte
fokuset var på fisk og på end- den spesielle situasjonen i at konferansen, viser hvordan
ringer i Barentshavet mellom skiftende tider og endatil i helt issmelting muliggjør fiske i helt snøkrabben kan skape uro
2004 og 2012. Frainer viste nye og «av-isede» områder. nye områder. rundt Svalbardsonen som
hvordan torsk, hyse, dypvann- — Vi må både være bevis- — Vi har med det en unik institusjon og aktualisere fire
suer, gapeflyndre og andre av ste på at vi har et dynamisk mulighet til å få fiskeriforvalt- scenari er:
artene lengst sør i området er system, og et dynamisk ningen på plass før fisket er i 1. Å etablere en separat
større, og også i større grad system som er i bevegelse. I gang. Da bør vi innføre øko- snøkrabbeforvaltning der det
gener alister i matveien. Ofte dag hører vi på værmel dingen systembasert forvaltning fra oppnås enighet med andre
er de gode svømmere og har en dag i forveien. Kanskje dag en og ikke bare tillempe land med krabbeinteresser.
godt syn. Arktiske arter som må vi opprette et nytt økosys- tradisjonell fisker iforvaltning, Tiller mener vi ikke kan forven-
blåkveite, ringbuker, ulker og temvarsel hver måned så vi mente Dankel. Dankel hadde te en relativt greit todeling som
ålebrosmer er mindre, og har kjenner til endringene? spurte siden en presentasjon der hun med torsken i Bare ntshavet.
en mer ensidig og bunnbasert Lindal Jørgensen. For henne viste hvordan flere fagdisipli- 2. Å etablere en for-
diett. er et rikt liv i havet, et rent hav ner og flere generasjoner med valtning basert på
— Som følge av tempe- og hensyn til levestedene aller fordel kan trekkes inn i proses- kontinentalsokkelprinsip pet.
raturøkningen har de store viktigst. Noe som igjen stiller sen videre. 3. Å etablere en forvaltning
generalistene i sør tatt seg krav til finkornete modeller under Svalbardtraktaten; at
nordover, mens de arktiske og datainnsamling så man Norge forvalter snøkrabbefis-
arene har blitt trengt inn på et kan fange det som skjer på ket, men gir medlemmer av
mindre område, sa Frainer og alle nivåer. Innlegget til Lindal Snøkrabbeknuten Svalbardtraktaten lik tilgang
rundet av med spørsmålet: Jørgensen var langt på vei et Arktis er uansett ikke bare til fisket. I og med at krabben
— Vil fiske på nordlige, Norge. Når det gjelder fiske- er en bunnart, blir det likevel
men ikke arktiske arter som vernsonen rundt Svalbard, ble nye komplikasjoner og ak-
har beveget seg inn i Arktis, dette tydeliggjort da det latvis- tualisering av spørsmålet om
fungere som skadebegrens- ke krabbe fartøyet «Senator» Svalbard har egen kontinen-
ning eller vil det belaste al- ble arrestert i Svalbardsonen talsokkel og rett til å forvalte
lerede utsatte arter der? i januar. Noen uker før hadde den selv.
Dorothy Dankels UiB-kollega, 4. Omforme fiskevernso-
Rachel Tiller, publi sert en fors- nen rundt Svalbard til Norsk
kningsartikkel som på mange økonomisk sone. Et spor som
Nytt hav, ny måter varslet det vi hadde og sannsynligvis vil gi konflikt

forvaltning trolig har i vente. Artikkelen, med flere andre stater. Tiller
som ble delt ut til pressen på
ser vekk fra alternativ tre, før
Kirsteen Mackenzies kollega hun peker på at alle de andre
på Havforskningsinstituttet, Lis også er problematiske på
Lindal Jørgensen, sammen- Lis Lindal Jørgensen ved ulikt vis. Et separat snøkrab-
fattet utfordringene man står Havforskningsinstituttet har mye beregime gir ifølge Tiller minst
overfor om man skal gå videre på hjertet om forvaltningen i konflikt.
og forvalte fiskeriene i klima- Arktis. (Foto: HMS)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2017 125